Fabelaktig fagottkonsert
«Jeg elsker Oslo. Altså, jeg ELSKER Oslo! Jeg tror at når man dør, kommer man til Oslo». Slik åpnet konferansier Jonas Gardell årets konsert med Oslo Fagottkor på Chat Noir onsdag kveld. «Och är man slem, får man stanna i Drammen», fortsatte Gardell til vill applaus fra salen. Årets konsert ble nok en suksess for Fagottkoret. Oslo Fagottkor holdt sin årlige sommerkonsert med sangglede, gjøglerglede, egne solister og to fulle hus på Chat Noir. Konferansier Gardell ble båret inn på gullstol til stormende jubel og tonene fra «Du gamla, du fria». Selv om han led fryktelig – veldig fryktelig – under ikke å være hovedperson denne gangen, sørget han for å holde publikum i ånde mellom sangnumrene.Gardell klarer kunststykket å få folk til å gråte av latter i den ene øyeblikket, for så å gråte av livets uunngåelige alvor i det neste. Fra hysteriske anekdoter om hvorfor man blir homofil, med eksempler på tragiske gymtimer og grusomme barndomsminner med kurong, levergryte og Master Mind, til monologen om Mads, hans beste venn som dør av aids 25 år gammel, beveger han publikum på alle plan.
Kveldens fagottmeny besto som sedvanlig av en salig miks med alt fra klassisk korrepertoar – i noe oppspritet format – via folketoner, svisker og gode gamle musikalnumre og popslagere. I sanger som «I Feel Pretty» og «Vise for gærne jinter» klarer koret å gi stadig like morsomme skeive vinklinger til tekstene.
Med korets egne solister fikk vi blant annet høre Hans Esben Gihle med Madonnas «Like a Prayer» i en slags r&b/gospel-versjon og «En grønnmalt benk i hagen» som ga sangen en helt ny dypde, kan man si, med Øystein Baardsgaard og Steinar Svendsen forelsket på benken. Peter Glen sang den rørende homohymnen «Over the Rainbow» og Anders Gaasland briljerte som klaversolist med «Isn’t She Lovely», før Hans Pindar Flaata sjarmerte publikum i senk med sin rødtopp Annie og et potpurri fra musikalen.
Den eneste lille svakheten er at med mikrofoner og proff lyd, blir alt smårusk og unøyaktigheter ganske hørbart. Men ikke mer enn at det glatt kan oversees med hjelp av enorme doser sjarm og ekte showglede fra hele koret.
Alle kor burde i grunnen skaffe seg en koreograf. Det er så lite som skal til for å gi korsang det lille ekstra. Noen gester her og litt dramatisering der og publikum er solgt. Og med et lite akkompagnementensemble i tillegg løfter man en korkonsert til nye høyder.
Som ekstranummer var Jonas Gardell selv solist med sin egen «Aldrig ska jag sluta älska dig», sangen som er den mest brukte i Sverige ved bryllup og partnerskapsinngåelser, ifølge Gardell selv. Applausen holdt på så lenge at Gardell til slutt måtte be publikum vinke farvel og gå hjem. Slik at koret kunne gjøre seg klare til kveldens siste forestilling.
ANNONSE
