Mamma Moore

Mamma Moore

Julianne Moore spiller lesbisk mor i kinoaktuelle «The Kids Are All Right». Hennes egne barn lever i en verden der det er helt vanlig at folk har to mødre eller to fedre. Tekst: Roald Rynning fredag 03. september 2010 07:00

Moore_Julianne

I 2010 får vi ikke bare se Julianne Moore ha lesbesex med Amanda Seyfried i Atom Egoyans «Chloe», men også som Annette Benings partner i Lisa Cholodenkos kritikerroste «The Kids Are All Right». For sistnevnte rolle spås hun sin femte Oscar-nominasjon.

– Folk skriver alltid at jeg er modig og fryktløs i mitt valg av roller, men jeg ser ikke på meg selv slik, sier Moore når Blikk møter henne på Berlins Grand Hyatt Hotel.

– Jeg synes ikke å spille roller er farlig, dette yrket er bare moro og engasjerende. For meg er det modig og fryktløst å tørre å dykke eller å gå på ski.

Moore forteller at hun tiltrekkes av filmer som handler om forhold, og at dette var grunnen til at hun takket ja til «The Kids Are All Right».

– Denne på overflaten utypiske familien skildres helt normalt og har akkurat samme problemer som alle andre familier. Og jeg liker at filmen viser hvor viktig familiens rolle er.

I filmen er Moore og Bening foreldre til to tenåringer som er blitt til ved hjelp av kunstig befruktning. Når ungene finner sin biologiske donor, skjer det ting både med familien og forholdet mellom de to kvinnene.

– Filmen beskriver godt hvordan lange forhold fungerer, noe jeg vet alt om, ler Moore, som har vært sammen med regissørektemannen Bart Freundlich siden de forelsket seg under innspillingen av hans film «The Myth of Fingerprints» i 1996. 

I «The Kids Are Alright» småkrangler Jules og Nic slik par gjør som har vært sammen lenge, og så prøver de å friske opp seksuallivet sitt.

– Jeg synes filmen er en tankevekkende utforskning av hva som skal til for at man skal kunne holde sammen. I tillegg til kjærlighet, er det mye frustrasjon og kjedsomhet i lange forhold. Så dette er en film om de temaene som vanligvis ikke vises på film. Om hvordan en familie virkelig har det bak lukkete dører.

Les resten av intervjuet i siste nummer av Blikk – i salg nå!

BLI ABONNENT!

ANNONSE
ANNONSE