– Jeg håper ikke du ikke lar terroren ta over de gode minnene dine fra Oslo Pride 2022, skriver Regine Folkman Rossnes, og minner om at dette var den første sommeren etter pandemien.

De fleste har nok fått med seg at rettssaken etter terroren på Oslo Pride 2022 er i gang. Jeg gidder ikke skrive navnene på de siktede. De er ikke verdige nok.

La oss heller rette pennen fremfor våpen mot folk vi er imot. Nok om dem. Jeg bryr meg heller om deg som leser denne teksten.

Det jeg håper, er at du ikke lar terroren ta over de gode minnene dine fra Oslo Pride 2022. Og om du ikke deltok - dette var den første ordentlige sommeren uten restriksjoner etter pandemien. Jeg håper du hadde en god fredagskveld.

I toget som ble satt i gang dagen etter, møtte jeg en bekjent som sa at dette var den verste Priden noensinne. Det gjorde meg sint. Ikke på vedkommende. Jeg har full forståelse for fortvilelsen. Der og da visste vi også lite.

Men en ting jeg var sikker på fra start - de gode minnene jeg satt igjen med, skulle ikke bli visket bort, og de er fremdeles med meg.

Det var så stor glede overalt. Par som klinte i solnedgangen. Kostymer. Farger. Min personlige favorittplass ble Pride Square på Youngstorget. Spesielt familie og ungdomsområdet, adskilt fra alkoholserveringen.

Her observerte jeg glade barn på eventyrstund med dragartister, og hvor de som ville kunne få glittersminke og danse på scenen etterpå.

Jeg gikk også ut av komfortsonen, og fikk en av dragartistene til å sminke meg med glitter på kinnene. Quizkveld med Skeiv Ungdom. Der alle deltakerne endte opp med å få premie på slutten. Hvor en ungdom dukket opp alene, og som vi tok inn på laget mitt med det samme.

Og spillkveld, hvor jeg fikk alles oppmerksomhet ved å hyle da alle brikkene i Tumblin Tower raste ned, da jeg hadde prøvd å lirke ut en brikke fra tårnet.

Jeg har flere ganger fått æren av å være artist under Oslo Pride. I tillegg har jeg de siste årene jobbet som bartender. Det er viktig for meg å være med på å skape hyggelige møteplasser for folk.

Fredagen var veldig varm. Heldigvis stod jeg under telt. På et tidspunkt så jeg en overopphetet drag queen, som prøvde febrilsk å vifte på seg selv med papir. I vesken hadde jeg en regnbuevifte til overs, og ga den til henne. «Takk, du reddet meg!», smilte hun.

Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å gjøre verden til et litt bedre sted. Kun et smil kan lyse opp en hel dag for noen.

Jeg har flere års erfaring som bartender, og denne fredagskvelden ble en av de travleste dagene i min karriere. Derfor var jeg spent på hvordan den siste arbeidsdagen ville bli, som altså ikke ble noe av.

Fremdeles er det tøft for mange etter terroren. Spesielt for de som havnet mitt oppi alt. Det har jeg selvsagt forståelse for.

Men vi har fortsatt mange fine miljøer en kan engasjere seg i.

Sappho’s Friends i Oslo er en av dem som har blomstret opp, og hvor jeg nå er med på å arrangere treff for skeive kvinner, ikke-binære og transpersoner i ulike kjønn. Skuddene den natten har ikke endret det faktum at jeg er bifil.

Jeg håper å se deg i Pride Park senere i år. Det blir spennende å se hvordan Sofienbergparken kommer til å bli tatt i bruk. 

Enn så lenge – ta vare på deg selv og andre.