Skeive skyskraperengler

I 1971 reiste de kommunale boligblokkene Clydesdale og Cleveland Towers seg 31 etasjer over bakken i Birmingham. De ble en av lhbt-historiens landemerker i byen, men ble oftere presentert som arbeiderklassebautaer. 50 år senere snakker regissør Sean Burns med tidligere og nåværende beboere av bygningene som, av beboere og nærmiljø, senere fikk det megetsigende kallenavnet Dorothy Towers.

Burns, født i 1991, er vokst opp i byen, og husker mange av beboerne: «Et kjent ansikt fra blokkene var Twiggy, en dragartist som genererte nattklubbforestillinger som ikke kan beskrives med ord». Om dokumentarens vinkling forteller Burns: «Dorothy Towers (2022) handler mye om å forstå byen. Det er en by med mange lag, spesielt arkitektonisk. Ingeniøren bak store deler av etterkrigstidas oppbygging av Birmingham, Herbert Manzoni, var for eksempel besatt av biler, derfor er mange scener filmet fra biler i bevegelse».

De legendariske boligblokkene ble bygget nært byens sentralt beliggende «Gay Village», og ble derfor bebodd av et stadig økende antall skeive. Beboerne selv var den gangen antakelig ikke klare over at de levde sine liv i det som i dag har fått sin rettmessige klassifisering som lhbt-kulturminne: De var dog veldig klare over AIDS-krisen som meldte seg med 1980-tallet, og historiene derfra er også sentrale i Burns’ dokumentar, produsert på 16 millimeter-film.

«Mange av de jeg møtte i arbeidet med filmen har høyst personlige, og noen ganger traumatiske, historier, så det var viktig for meg å jobbe med å bygge tillit. Derfor har jeg brukt over to år på å snakke med mange av de som har bidratt til innholdet. Arbeidet med filmen har også brakt etiske dilemmaer til overflaten. Det er noe med dette å komme inn i et rom og presentere det på en bestemt måte. Da må man trå varsomt», forteller regissøren.