Homofobiens dilemma
    Begrepet «homofobi» ble unnfanget av psykologen George Weinberg på 1960-tallet. I dag brukes det både politisk, faglig og aktivistisk. Men kritikere mener at det bør hives på den historiske skraphaugen.
        
 
                        
                        
                        
                        
                        
    
    
    Ifølge Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, er homofobi et integrert aktivistbegrep, og atskillig mer sexy enn «homohat» og «homonegativitet».
 – Men begrepet er likevel problematisk fordi det er tilslørende. Det er klart at motstanden mot og negative holdninger til homofile ikke handler om irrasjonell frykt for seksuelle minoriteter. I likhet med at det ikke er irrasjonell frykt for kvinner som er drivkraften i kvinnehatet. Det handler om politiske makt og maktinteresser. 
 Hellesund peker på at begrepet var viktig for å utfordre datidas tradisjonelle tenkning som var dominert av en patologisk forståelse av homoseksualitet, altså som psykologisk unormalt.
 – Ett viktig ankepunkt i dag mot begrepet homofobi er at det tilslører og tar fokuset bort fra bi- og transnegativitet som ikke har fått samme oppmerksomhet, og der fobibegrepet ikke har slått like godt an, sier Normann Anderssen, professor ved institutt for samfunnspsykologi i Bergen.
    
                        
    
        
                    
            
            
                Digital 
12 måneder
                699,-
                
                
                    KJØP
                
                
             
            
                Digital + Magasin 12 måneder
                798,-
                
                
                    KJØP