Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Det er vår og like forutsigbart som at trekkfuglene kommer tilbake, blomstrer debatten om Pride og våre skeive liv i takt med at vi nærmer oss juni og den nasjonale Pride-måneden.

Det er spesielt heising av regnbueflagget og markering av Pride i skolen og i barnehagen som engasjerer. Flaggingen møtes av både jubel og kritikk.

Pride er en fin anledning for skoler, barnehager og alle andre i samfunnet til å markere og tydelig ta til orde for at man ønsker seg et åpent og inkluderende samfunn. 

Fakta er at skeive som minoritet skårer dårligere på levekårsundersøkelser. Homo benyttes som skjellsord i skolen. Transfobien i samfunnet - og hatefulle ytringer i sosiale medier - er eksplosivt økende.

I møte med dette kan en ikke stikke hodet i sanden – en må ta grep, akkurat som Patric Berg gjorde nylig på banen under kampen i Kristiansund. En må tørre å si fra, tørre å heise flagget, hvis ikke svikter man faktisk de skeive.

Politisk ansvar

Vi mener politikere, både i Drammen og ellers nasjonalt, har et ansvar for hvordan debatten om skeive føres. Vi er helt ekte mennesker.

Vi mener politikere må ta sin del av ansvaret for å motvirke hat og hets.

Vi mener at offentligheten må gjøre noe når regnbueflagg rives ned og brennes.

Det er hatkriminalitet, som politiet må etterforske og påtalemyndigheten forfølge. Samtidig må pedagogene, også i denne typen spørsmål, få lov til å gjøre sin jobb og vurderinger i møte med virkeligheten på sin arbeidsplass.

Vi mener altså at grep må tas i skolen, i barnehagen, i kommunal sektor, i politiet og i det private for å forbedre livene til skeive. Storsamfunnet må ta ansvar.

Begrunnelse for å markere Pride i både skole og barnehage finnes i ulike planverk. I rammeplanen for barnehagen heter det:

«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering og fremme nestekjærlighet.»

Videre skal en gjennom det tverrfaglige overordnede temaet folkehelse og livsmestring tematisere kjønn og seksualitet i grunnskolen, og etter 4. trinn i naturfag skal elevene blant annet kunne «...samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»

Målene krever at ansatte i barnehager og skoler har kunnskap om tematikken. Og dersom pedagogene ønsker faglig påfyll, står de skeive organisasjonene klare til å bidra med våre forskningsbaserte og faglige forankrede kompetansehevingsprogram og kurs.

Tvinge Pride på folk?

Noen opplever kanskje at Pride blir tvunget på dem ufrivillig i disse dager. Det er synd de opplever det slik.

For oss handler Pride om opplysning og kunnskap om seksualitet og mangfold. Om kjærlighet og respekt. Om ulike aspekter ved livet som gjør at ungene våre kan vokse opp å bli trygge, uansett hvem de er eller elsker. 

Det gjør Pride politisk, fordi det handler om vår rett til å eksistere som (helt ekte) mennesker.

På lik linje med for eksempel antirasistisk arbeid er det å markere Pride en fin måte å opplyse, reflektere og føre en aktiv politikk for menneskerettigheter.

Det er en mulighet til å ta opp hvordan storsamfunnet behandler minoriteter.

Det handler om å forebygge utenforskap. Gjennom kunnskapsdeling kan man lære mer om hvordan man kan akseptere forskjellene, og hvordan man kan være respektfull overfor hverandre.

Og ikke minst er det viktig (og pedagogenes jobb) å gi barn og ungdom kvalifisert informasjon om de organisasjonene og/eller hjelpetjenester som eksisterer om folk har spørsmål om det å være skeiv.

For fremdeles opplever mange det som vanskeligere å være annerledes enn majoriteten. Vi skriver 2024 og er åpenbart ikke i mål, all den tid det å være et menneske møtes med hat. 

I debatten er det noen som mener skolen skal være en nøytral arena, som ikke skal drive med opplysning om skeives liv og rettigheter. Men da har man altså ikke tatt høyde for at de pedagogiske rammeverkene som eksisterer, er der av en grunn.

De er der for å sikre at barna våre får en trygg og god oppvekst – og igjen – skal kunne vokse opp til å bli akkurat den de er og elsker den de vil, uten fare for å bli diskriminert, mobbet og hatet.

Vi mener barn skal få være barn. Barn skal få leke, utforske og finne ut hvem de er.

Omgitt av trygge voksne som ser og møter dem, lærer de å respektere hverandre, inkludere og å sette grenser.

For å få til det, tilbyr vi kurs og kompetanseheving for å trygge de voksenpersonene som barna våre møter hver dag. For oss er det ganske enkelt – trygge voksne, gir trygge barn og unge. 

God mangfoldsuke ønskes, og velkommen til Drammen Pride i august.