Skeiv samisk kunst på Nord-Troms Pride

Nord-Troms Pride går av stabelen denne uka, og åpner med kunstutstillingen «Stille for dæ» på Kiilgården på Skjervøy onsdag 3. juni kl 18.

Den skeive Skjervøy-kunstneren Gunhild Steffensen har laget utstillingen, og vender i år hjem til Skjervøy for å dele sine malerier. Steffensen har tidligere stilt ut sin kunst på Pride Art i forbindelse med Oslo Pride, og har også vært leder i Finnmark Pride.

På utstillingen vil det også være mulig å se kortfilmen «Parallax» av Nordreisa-kunstneren Eili Bråstad Johannesen og «Čuovgga maid mii ohcat -The light we seek» av Kåfjord-kunstneren Gjert Rognli.

Identitet og seksualitet

Filmen «Parallax» tar opp kjønnsproblematikk og kjønnsidentitet, mens Rognli beskriver sitt verk som en «positiv film for alle». Filmene vil også bli vist på Senter for Nordlige folk i Kåfjord, samt lagt ut digitalt lørdag 6. juni.

Eili Johannessen er en skeiv manusforfatter, filmskaper og billedkunstner bosatt i Nordreisa og Berlin. Hennes eksperimentelle filmarbeider retter seg gjerne mot teater eller kunstarenaer, i tillegg til at hun jobber med mer konvensjonelle filmprosjekter. Sammen med det feministiske kunstkollektivet Tensememori arbeider hun med live videoproduksjon og ulike new-media teknikker. Eili er utdannet kunstfotograf og filmskaper, og har også erfaring innen kostyme og styling.

Gjert Rognli er en skeiv kunstner fra Manndalen i Kåfjord Kommune, og er opptatt av identitet, religiøse røtter, seksualitet, stillhet, tid og den samiske kulturen. Rognli har vært en sentral kunstner under Pride Art ved Oslo Pride, og hans verker har også blitt stilt ut ved det anerkjente kunstmuseet Louvre i Paris. Han var den første samiske kunstneren som stilte ut sitt arbeid ved museet. Utstillingen vil stå fram til lørdag klokken 15.

Postmoderne i sameland

Hvis noen føler de må sette en merkelapp på Gjert Rognli, så har de mange å velge blant: kunstner, sjøsame, homo, veganer og nudist. Selv bruker han bare én: Postmoderne.

– Kunsten presset seg på meg i 2004, og jeg klarte ikke å stå i mot. Jeg bestemte meg for å ta tak i livet mitt og finne ut hvilke talenter jeg har. På samme tid som kunsten fant meg, oppdaget jeg min egen sjøsamiske bakgrunn. Det hadde aldri opptatt meg før. Jeg så på meg selv som osloenser og har aldri vært opptatt av bakgrunnen min, hjembygda og den lokale kulturen. Men etter at jeg ble eldre, vokste interessen for familiehistorie og bakgrunnen min fra Manndalen, fortalte Gjert rognli i et intervju med Blikk i 2012.

Hjembygda hans Manndalen er en sjøsamisk bygd i Kåfjord i Troms. Der vokste han opp sammen med to kompiser som også var homofile.

– Det var helt fantastisk ikke å være ensom homo i en liten bygd. Jeg ble likevel en seksuell flyktning og etter hvert dro jeg til Oslo for å finne meg en kjæreste og bra jobb. Men jeg har faktisk aldri opplevd diskriminering i Manndalen. Det henger sammen med at jeg er tøff. Jeg svarer for meg når det trengs. Samtidig menger jeg meg ikke med negative mennesker, bare de positive som gir meg energi. Jeg velger mennesker jeg omgås med omhu,

– Du er homse og same, men kaller deg for postmoderne, hva ligger i det?
– Jeg er norsk, jeg er samisk, jeg er finsk, svensk og russisk. Jeg er sjøsame og homo. Det betyr at jeg kan velge mellom mange identiteter.

Naken på vidda

Rognli er ikke redd for å blottlegge seg selv i kunsten.

– Jeg er nudist. Men før jeg ble det, var det en terskel jeg måtte over. Nå tenker jeg bare «herregud, en kuk er en kuk». Når jeg er naken i kunsten min så er det ikke fordi jeg vil lage erotikk, men om noen oppfatter det erotisk så kan ikke jeg styre det, sier han og viser fram et bilde fra serien «The Forgotten Place».

Bildet «Transparent Animal» viser en naken Rognli alene på vidda med kraniet av et reinsdyr på hodet. Nakenhet er altså uproblematisk for kunstkarrieren. Det samme har ikke homoseksualiteten vært.

– I begynnelsen var jeg redd for at det skulle skygge for kunsten, eller at jeg skulle bli stemplet som «homokunstner». Men jeg er ikke redd nå lenger. Jeg har jo laget kunstfilm med homotema og står åpent fram som homo overalt.

Trekanten

Torsdag 4. juni kl 18 avdukes «Trekanten» i trekanten på Storslett. Symbolikken er sterk, og tar oss med tilbake i historien. I år er det 75 år siden frigjøringen, og krigshistorien står sterkt i Nord-Troms. Det er en historie folk er opptatt av, og som ligger mange veldig nært. Under krigen ble homofile arrestert, og sendt i arbeidsleirer. I Nord-Troms vet man av arbeidsleirer i både Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen. Homofile krigsfanger ble merket med en rosa trekant, som ble sydd på klærne deres.

Les formidler Lise Brekmoes innlegg: Hvorfor Pride?

I samarbeid med Nord-Troms museum ønsker Nord-Troms Pride å vise denne delen av historien. Nord-Troms museum ved formidler Lise Brekmoe og mangfoldsformidler Marianne Bilden bidrar med materiell, bilder og tekst.

Trekanten vil ha frest inskripsjonen «Totgeschlagen Totgeschwiegen den homosexuellen opfern des nationalsozialismus», altså på norsk «Slått i hjel, tiet i hjel - tilegnet de homofile ofrene for nasjonalsosialismen». Dette er samme tekst som flere minnesmerker, blant annet minnesmerket på Nollendorfplatz i Berlin og i byen Sachsenhausen, der det tidligere var en tysk konsentrasjonsleir.

Nord-Troms museum vil også vise Elke Jeanronds film om krigsfangen Paul Gerhard Vogel torsdag 20.00. Vogel var krigsfange i Nord-Troms, og filmen følger hans reise tilbake til Nord-Troms og Nordreisa. I forkant av denne visningen vil formilder Lise Brekmoe holde en introduksjon til temaet.
Les mer om Vogel hos Skeivt Arkiv: Skeivopedia - Paul Gerhard Vogel

Kjærlighet over alt

Torsdag 4. juni lanseres kampanjen «Kjærlighet overalt uansett» #pride2020 i regi av Foreningen Fri. Kampanjen går ut på å utsmykke et sted i nærområdet med regnbuefarger.

I Nord-Troms har arragørene søkt om å få male fotgjengerovergangen Bios-Mix på Storslett og Coop-Rådhuset i Olderdalen i regnbuefarger, samt steinveggen ved fergekaia på Lyngseidet.

Skapbrenning

Fredag 5. juni blir det grilling utenfor Flerbrukshuset i Burfjord. Det vil være plakater og informasjon om Pride. Kl. 18 er det skapbrenning på Skjervøy. Skapbrenningen er en symbolsk handling, som skal symbolisere at det ikke lengre skal være nødvendig med et skap i 2020. Man vet i tillegg at det er mange som aldri kommer ut av skapet, og at flere sannsynligvis også ender sine liv «i skapet». Skapet vil bli dekorert i løpet av uken, og vil være tilgjengelig utenfor Kiilgården i forbindelse med kunstutstillingen, og det vil være muligheter for publikum å utforske skapet. Hva er egentlig er i dette skapet? Kanskje vil det finnes noen overraskelser?

Fredag kl. 21. er det klart for Pride-quiz. Quizen strømmes via Luggeføre Bar og Scene, mens selve sendingen skjer på Skihuset i Nordreisa. Quizen er et samarbeid mellom Nord-Troms Pride, MiniBar1 og Luggeføre bar og scene. Quizen går via appen Kahoot, men det vil også være mulig å bli med direkte fra Saga Skihus. Det er imidlertid begrenset antall plasser, og smittevern ivaretas strengt. Det vil være en quiz med regnbuespørsmål og en mer generell quiz.

Statsminister Erna Solberg hilser

Lørdag 6. juni begynner med flaggheising og hilsninger fra prominente gjester, som statsminister Erna Solberg, og fra Ola Nordmann. Årets pride-tema er internasjonal solidaritet, så det blir også hilsninger fra venner rundt i verden, fra Brasil til Russland, via Polen og Tyskland.

Lørdag kl 18. sender Nord-Troms Pride live fra Saga Skihus via facebook. Det blir talkshow og underholdningsinnslag. Besøk av psykologspesialist og sexolog Silje Håvard Bolstad fra Skjervøy som skal snakke om normer og betydningen av flagging.

Bibliotekene i Lyngen, Nordreisa og Skjervøy vil ha en egen utstilling med skeiv litteratur og annet materiale denne uka.

Info: Nord Troms Pride på Facebook