Meninger
– Det var en person de utsatte for hets, og det gikk opp for meg at den personen faktisk var meg
Regine Folkman Rossnes ber Moss kommune satse på ungdommen etter et besøk med bismak.
Fredag 21. september opptrådte jeg på showet «Moss elsker transfolk!» på Queens Pub i Moss.
Utestedet var stappa, og spleisen vår nådde mer enn målet vårt: 15 000 kr til inntekt for PKI – Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens. Det gjør meg stolt over å kunne være med på å gjøre en forskjell for andre.
Samtidig som at showet ble en suksess, fikk jeg en bismak av Moss.
Når jeg først skulle hit, bestemte jeg meg for å gå på Stolpejakt. Jeg hadde aldri vært her før, og ønsket å se hvordan byen er.
I Nesparken så jeg mange ungdommer sitte sammen etter sin første skoleuke, noe som gledet meg. En hjertesak for meg er nettopp ungdom. De er fremtiden.
En av gjengene jeg gikk forbi ropte og lagde lyder. Det hørtes ut som at det var en person de utsatte for hets, og det gikk opp for meg at den personen faktisk var meg. Jeg ønsker ikke å gjenta hva som ble ropt, siden jeg ikke ønsker å påvirke andre til videre mobbing. Men bakgrunnen var klesstilen min.
Den dagen gikk jeg ikke spesielt kledt en gang: skinnjakke, t-skjorte fra bandet Apocalyptica og sorte bukser.
Jeg bestemte meg for å late som ingenting, og gikk en omvei for å ikke møte på de igjen. Energien for dagen ønsket jeg først og fremst å bruke på showet, fremfor å konfrontere de.
Personlig bryr jeg meg ikke om hva disse ungdommene måtte mene om klesstilen min. Jeg er sikkert mer enn dobbelt så gammel som dem, og går utfra at de er usikre på seg selv.
Det jeg derimot tenker på, er de som skiller seg ut i Moss.
For om bare det å gå i svart skal være et problem i en offentlig park på dagtid, kan det ikke være lett å for eksempel være skeiv her.
Det eneste jeg gjorde, var å gå på tur. Jeg kunne ta toget tilbake til hovedstaden med gode kolleger om kvelden, som føltes bra. Men skal et mål være at man må flytte inn til hovedstaden for å kunne være seg selv?
Jeg kler meg ikke fordi jeg ønsker oppmerksomhet. Jeg kler og pynter meg med ting jeg liker. Jo eldre jeg er blitt, desto mer er jeg blitt glad i glitter og paljetter. Jeg hører på metal, men kan også danse til poplåter, og har hatt artisten Pink som forbilde siden jeg var liten.
Man kan ha så mange andre sider ved seg, enn hva overflaten viser.
Jeg vet ikke hvor mange ungdomstilbud det er i Moss, eller hvor gode de er. Men jeg vil oppfordre Moss kommune til å ikke legge ned ungdomsklubber, slik det er blitt gjort alt for mange steder i landet.
La ungdom ha ulike kulturtilbud, alle interesserer seg ikke nødvendigvis for sport.
Det er ingen vits i å klage over ungdomskriminalitet, hvis man samtidig legger ned gode tilbud som kan være med på å forebygge nettopp dette. La ungdommer få henge på steder hvor man får oppfølging fra voksne og gode rollemodeller.
Jeg håper også at Moss Pride vil stille opp med et bedre program til neste år, uten folk i programmet som står for hatprat, som også kan påvirke andre i en negativ retning.
