Dater tolv ukjente menn
I fem uker har han jaktet på drømmeprinsen i Sør-Afrika. 27. januar begynner tv-serien om datingen hans med tolv ukjente menn. – Men de som forventer oralsex i beste sendetid, blir skuffet, sier Jan Thomas.
Jan Thomas haster inn døra hos produksjonsselskapet Plan B i Maridalsveien i Oslo. Han er verken forsinket eller svett, bare ivrig og full av energi.
– Dette har jeg gledet meg til, sier Jan Thomas og hilser med kraftfull hånd. Han smiler stort og forteller at han måtte snakke med noen av sine nærmeste før han møtte Blikk.
– Jeg la nettopp på telefonen etter å ha snakket med Christopher. Jeg ville bare ha noen tips før vi møttes til intervju. Han sa: «Dette er ikke dagen hvor du trenger å være Oprah. Bare gi dem et åpenhjertig og ærlig intervju». Er ikke det fint, spør han og byr på kaldt kildevann.
– Og i går måtte jeg ringe Hanne (Krogh. Red. anm.) for få en pep-talk. Vi har vært nære venner i alle år, og hun er en jeg ringer til når jeg trenger noen å snakke med. Jeg luftet noen ideer med henne om hva jeg skulle si til Blikk.
– Nå er vi spente …
– What took you so long? Men det er jo engelsk, så jeg spurte Hanne hvordan jeg skulle formulere det bra på norsk. «Du, han snakker helt sikkert engelsk», svarte hun. «Fantastisk», sa jeg da.
Hundre prosent kontroll
Blikk møter kjendisstylisten i Oslo før avreise til Sør-Afrika. Der nede venter altså tolv ukjente menn som han skal date og ha spennende opplevelser med. Går alt etter planen, kan han komme hjem med drømmeprinsen.
– Kom du opp med denne ideen selv?
– Jeg er riktignok eksentrisk og gærn, men den ideen hadde jeg aldri kunnet koke sammen selv. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg takket ja. I tillegg har jeg noen få, men ekstremt gode venner, som jeg spurte til råds og diskuterte litt med.
– Hva talte imot?
– Jeg er en veldig privat person, i alle fall når det kommer til kjærlighet og følelser. Jeg måtte lete etter min egen motivasjon for dette.
– Tenkte du på hva andre måtte mene om deg og konseptet?
– Ja, men hva andre mener bryr jeg meg ikke om. Det har jeg ikke tid til. Sånn har jeg vært siden jeg var tolv år gammel. Jeg har hundre prosent kontroll over produksjonen og har respekt for programskaperne og produsentene.
– Blir det «juicy»?
– De som forventer oralsex og gruppesex i beste sendetid, blir skuffet. Og de som vil seg meg «baris» får sjekke Instagram-profilen min.
Fra jeg var 20 til 35 år løy jeg om seksualiteten min og om alderen min, konsekvent. Det er det slutt på heldigvis.
Jan Thomas
Ferdig med monsteret
Jan Thomas gløder der han sitter. Han bruker hele kroppen når han snakker, og ja, ansiktet hans beveger seg helt naturlig. Ikke for det. Han må jo tåle kritiske blikk, han som selv gir terningkast til kjendisers utseende. Og han sprekker ikke i sola over å få kritikk.
– Det er helt fantastisk å være 52 år, og finnes det egentlig et alternativ? Fra jeg var 20 til 35 år løy jeg om seksualiteten min og om alderen min, konsekvent. Det er det slutt på heldigvis. Jan Thomas-monsteret er borte.
– Jan Thomas-monsteret?
– Ja, du vet: «Jan Thomas! Min kropp. Min karriere. Mine penger». I dag er jeg veldig ferdig med de perspektivene.
– Hva betyr det egentlig?
– At jeg har gått i meg selv og innsett at ting jeg sier og gjør, kan ha en innvirkning på andre mennesker – og nå kan jeg påvirke mennesker på en positiv måte gjennom en positiv tv-serie.
Jan Thomas tenker tilbake på tida da han var et stjerneskudd som suste over landet, direkte fra Hollywood. Han slo ned som en glambombe i 2001 og ble både elsket og hatet.
– Det var så mye støy! Det var støyende helt fram til slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene mine. Da satte jeg meg ned og tenkte, «ok nå har jeg fått all oppmerksomhet jeg ønsket meg. Men hva vil jeg bruke den oppmerksomheten til videre?»
Jeg opplever apper og digital sjekking som litt kaldt og kynisk, så det fungerer ikke for min del.
Jan Thomas
Jan Thomas og Einar
Svaret ga seg selv, mener Jan Thomas
– Jeg kunne valgt bare å fokusere på meg selv, men jeg valgte å se meg rundt. Jeg hadde jo levd i en fantasiverden, som innebar både prøving og feiling. For all del. Jeg har bydd opp til dans og forstår at det har vært utfordrende for andre mange ganger.
Det siste året har Jan Thomas hatt suksess med podcast-serien «Jan Thomas og Einar blir venner», som han lager sammen med programlederen og musikeren Einar Tørnquist. De to er så ulike man kan være, men vennskapet de har bygget opp sammen gjennom 50 episoder har varme, humor og ikke minst absurde situasjoner. I august i fjor kom tv-versjonen på Dplay og TVNorge.
At serien skulle bli en så stor suksess kom overraskende på Jan Thomas.
– Det skjedde så fort. Suksessen var hinsides og ikke normal i det hele tatt. Å få lov til å bli kjent med noen og lære dem å kjenne, åpnet noe i meg. Jeg fant ut at jeg måtte slutte med å overanalysere alt jeg gjør. At det å møte noen over en kaffe, kun er det. Jeg trenger ikke vite om personen er god i senga, eller om vi skal gifte oss, og hva pressen ville sagt om det. Jeg lærte å slappe av.
Han håper og tror at podcasten og tv-serien har knust noen av fordommene han har møtt på etter at han flyttet hjem til Norge fra USA i 2001. Han legger ikke skjul på at han fikk en kjølig mottagelse fra enkelte da han slo seg opp som kjendisstylist og som varemerket «Jan Thomas».
– Drit i Janteloven, sier jeg. Selv følger jeg Jan T-loven, som går slik: «Tro at du er noe og ta plass. Du er bra nok som du er. Tør å ha meninger og tør å være deg selv.»
Det har vært en fantastisk berg- og dalbane, hvor jeg til tider ikke har sett lyset i enden av tunellen.
Jan Thomas
Kald og kynisk sjekking
At han har passert 50, plager han ikke, men å være singel derimot …
– Det er vanskelig å være alt det jeg er og samtidig lete etter kjærligheten. Jeg er ikke vant med apper på smarttelefon, bortsett fra Foodora. Jeg opplever apper og digital sjekking som litt kaldt og kynisk, så det fungerer ikke for min del. Men jeg vil slippe folk inn, og da er det å møte tolv ukjente menn på en ranch i Sør-Afrika mer spennende, synes jeg.
Jan Thomas er en mange kjendiser som har havnet i bråk etter å ha slengt med leppa om ting «miljøet» holder høyt og mener er hellige. Som Pride-parader. Men det var den gang. Nå er han mer opptatt av at folk må få være som de selv ønsker.
– Men jeg mener at synlighet er viktig. Det som er annerledes, kan ofte skape frykt og gjøre mennesker utrygge. Men akkurat som heterofile, så kommer homofile i alle farger og fasonger. Jeg har opplevd folk som sier, «Ja, men Jan, du er så kul fordi du ikke er så typisk gay.» Ojoj …
– Du tar ikke det som et kompliment?
– Nei ikke i det hele tatt. «Ja, men du løper jo ikke rundt i paljetter og fjær,» sier de. «Oh, but I did that too», sier han og ler godt.
Lille Jan fra Skien
Han understreker at han er helt klart og absolutt homo.
– Men jeg har aldri hatt en spesielt homo livsstil, du vet, gå på homoklubber, bo på homohoteller og dra på homoferier og sånt. Det har nok ført til noen misforståelser blant folk. Jeg er heller ikke den som går først i parader og demonstrasjonstog.
– Men du har gått i Pride-parader?
– Ja, på eget initiativ, både i Oslo og i New York. Men poenget mitt er at jeg har valgt det selv. Ingen andre skal få bestemme hva slags homo jeg skal være.
– Føler du at du er et forbilde?
– I den grad jeg kan være en positiv rollemodell for noen, er det som en representant for selve livet og kjærligheten. Det appellerer til publikummet mitt, som spenner fra unger på tolv år til de som har rundet 70 år. Idet øyeblikket jeg møter unge kids som roper navnet mitt og vil hilse, blir jeg plutselig lille Jan fra Skien igjen, og da går det opp for meg hvilken reise jeg har hatt. Det har vært en fantastisk berg- og dalbane, hvor jeg til tider ikke har sett lyset i enden av tunellen.
At jeg bare liker unge gutter. Det var det samtaleemnet jeg hatet mest da jeg var sammen med Christopher.
Jan Thomas
Sannheten bak mytene
Når Blikk møter Jan Thomas, vet han ingenting om beilerne han skal møte i Sør-Afrika. Han har ikke plukket dem ut selv, den jobben har produksjonsselskapet, og eksmannen Christopher hatt.
– Christopher kjenner meg, og med tanke på at premissene for serien er å finne drømmeprinsen, er han godt rustet til å finne passende kandidater.
De tolv frierne vet dermed mye om Jan Thomas og han ingenting om dem.
– Kanskje de fleste egentlig er med for å få sine fem minutter i rampelyset? Kanskje jeg ender opp nye vennskap som varer livet ut, eller kanskje jeg møter drømmeprinsen? Det vil tida vise, men det som er sikkert er at alle tolv skal møtes med respekt.
– Med hele Norge på slep. Tenker du på det?
– Ja, og jeg går inn i dette med et mål om at alle deltakerne skal komme godt ut av det. Det kommer nok til å bli følelser og da er man sårbar, så jeg skal gjøre mitt for å ta vare på folk.
– Hva med deg selv? Hvordan håper du publikum skal se av deg?
– At jeg er en interessant kar og at de også vil bli kjent med meg.
– Hva tror du er de vanligste mytene om Jan Thomas?
– At jeg er selvhøytidelig. At jeg bare liker unge gutter. Det var det samtaleemnet jeg hatet mest da jeg var sammen med Christopher. Alderen hans var ikke grunnen til at jeg falt for ham. Min første kjæreste var 16 år eldre enn meg og jeg tiltrekkes vanligvis av menn på min egen alder. Christopher var helt klart den eldste i vårt forhold, og som den dag i dag passer på meg og veileder meg i livet. Det jeg forsøker å si, er at tiltrekning ikke har noe med alder å gjøre, men hva man har inni seg. En annen myte er at jeg bare tenner på veltrente menn som ser ut som Ken-dukken. Jeg har vært forelsket én gang etter at Christopher og jeg gikk fra hverandre. Han var snekker og langt ifra veltrent.
Full frihet og ærlighet
Hva ser så Jan Thomas etter hos en potensiell kjæreste eller partner?
– Godhet og snillhet er sterkt undervurderte egenskaper. Han må være lite selvhøytidelig og ha humor. Jeg er som et barn og blir aldri lei av å leke. Det er så viktig å le mye og ha det gøy. Ærlighet setter jeg også høyt. Samt dialog. Det er så viktig å kunne snakke sammen.
– Er du flink til å krangle, eller diskutere?
– Du, Christopher og jeg var sammen i åtte år uten å krangle en eneste gang. Alle gikk og ventet på hverdagen og at vi skulle begynne å krangle. Men det skjedde aldri. På jobb er det noe annet. Da kan vi diskutere lenge, sier han og forteller at det finnes noen gylne regler i et forhold.
– Jeg tror på å gi hverandre full frihet i kjærlighet og vennskap, men aldri bak ryggen på hverandre. Kommunikasjon er viktig. Sliter du i et forhold, så må du si noe. Hvis ikke, har du ikke mulighet til å gjøre noe med det.
– Hva tenker du om åpne forhold?
– Det har jeg tenkt mye på, og jeg vet at det er en greie i vårt miljø. Jeg er så utrolig nysgjerrig på det siden det er en løsning jeg ikke kjenner noe til. Jeg forstår det rett og slett ikke. Jeg er ikke kritisk til det, tro meg. Bare veldig nysgjerrig.