Publikum gråt og la seg på gulvet da utstillingen åpnet på MUNCH

Lyden av bølger fyller rommet i tiende etasje på MUNCH. Over publikum beveger en enorm maskinell konstruksjon seg sakte i mørket.

For kunstner Kim Hankyul selv handler utstillingen om fremmedgjøring og tilhørighet, men han er tydelig på at verket ikke skal reduseres til identitet alene.

– Jeg liker ikke at folk graver for mye i spesifikke deler av identiteten, det føles begrensende, forteller han til Blikk.

– Folk leser plutselig alle verkene mine bare i den konteksten. «Aha, du lager dette fordi du er skeiv.» Og jeg er sånn: Nei. Ikke glem at jeg kanskje også er noe annet enn skeiv.