25. juni
Regjeringen oppretter et minnested for Pride-terroren
Minnestedet over 25. juni skal ifølge kultur- og likestillingsministeren være et uttrykk for at fellesskapet står opp mot hat og vold.
– Minnestedet etter 25. juni skal være et sted for kollektiv sorg, refleksjon og motstand. Og et uttrykk for at fellesskapet står opp mot hat og vold, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i en pressemelding onsdag morgen.
På dagen tre år etter terrorangrepet der to mennesker ble drept og flere skadet, sier hun at regjeringen har bestemt at det skal opprettes et minnested.
Det er foreløpig ikke besluttet hvor minnestedet skal være – eller hva det skal inneholde. Foreløpig kostnadsramme er på 5 millioner kroner.
Fortsatt utrygghet
– Skeive kjenner fortsatt på utrygghet etter angrepet som rammet for tre år siden. Samtidig lever vi i en verden hvor skeives rettigheter er under press. Gjennom et levende minnested skal vi sørge for at samtalene om 25. juni fortsetter, sier Jaffery til VG.
To personer ble drept og ti alvorlig skadet under terrorskytingen mot folk som var på utestedene Per på Hjørnet og London Pub for å feire pride. Til sammen hadde 312 personer status som fornærmet da Zaniar Matapour sto for retten.
Han ble dømt til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år. Dommen ble nylig rettskraftig da Matapour besluttet å trekke anken.
Støttegruppa fornøyd
Leder Espen Evjenth for Støttegruppa 25. juni er tilfreds med at det nå kommer et minnested. Han ble selv truffet i hodet av en av Matapours kuler.
– Vi er glade for at regjeringen tar ansvar her. Et minnested er et klart og tydelig svar på volden og hatet vi ble utsatt for. Det er en del av samfunnets måte å markere sympati med ofrene på. Det kan spille forskjellige roller, både som minnested og et sted for læring og refleksjon, sier Evjenth.
Det er Kulturdepartementets eget underliggende organ, KORO (Kunst i offentlige rom) som vil få i oppdrag å igangsette prosessen.
