Meninger
Hvem var inkludert i årets 8. mars – og hvem får være med neste år?
Når en markering for solidaritet og inkludering oppleves som direkte ekskluderende, er det vel en god grunn til å stille spørsmål ved retningen, skriver sykepleier og masterstudent.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Det siste jeg ønsker å gjøre på kvinnedagen er å være sint på en kvinne, men jeg klarer faktisk ikke å dy meg.
Kvinnedagen er en dag for inkludering, ikke ekskludering.
Det hele minner meg om filmen «Mean Girls» fra 2004. En film som var og er fortsatt for mange en god beskrivelse av ting man kan kjenne seg igjen i av å gå på videregående. En film som viser splittelser innen et samfunn, om baksnakking, klikkdannelser, skuling og utestengelse.
Transkvinner og sexarbeidere
De siste årene har jeg valgt bevisst å gå i det alternative toget istedenfor hovedtoget. Det er fordi jeg mener at skal man kjempe for en sak, så må vi starte med å inkludere alle involverte.
Siden 2022 har det blitt laget en alternativ 8. mars-markering for de som gjentatte år har blitt ekskludert fra hovedtoget – transkvinner og sexarbeidere. To minoritetsgrupper som ikke får kjempe for sine egne rettigheter.
Kvinner som kaller seg selv for feminister og som står opp for kvinners rettigheter, nekter andre kvinner å kjempe for likestilling. «Mean Girls»-mentalitet med andre ord.
Vi ender opp med å krangle om hvem som skal få holde hender, istedenfor å rette blikket mot de ekte problemene. Trygghet på jobb, fagforeninger og lik helsehjelp til alle. Dette er ikke bare transkvinner og sexarbeidere sine bekymringer. Dette er alle sine.
Sexkjøpslovens effekter
Noen ganger kan man lure på om kvinnene i 8. mars komiteen tenker lenger enn sin egen nese når de velger å ekskludere.
På papiret så høres sexkjøpsloven ut som en super idé for feminisme, fordi den kriminaliserer handlingen av å kjøpe seksuelle tjenester. Dessverre vet vi i dag at sexkjøpsloven gjør mer skade for de som jobber som sexarbeidere, enn at det får mindre folk til å kjøpe. Dette er et poeng sexarbeidernes interesseorganisasjon PION har snakket ut om i flere år.
En av appellantene på markeringen, Daisy S. Andersen for Kvinnefronten, ropte høyt om hvordan sexkjøpsloven måtte fortsette og forsterkes, for å sikre at det ikke skulle være mer vold mot kvinner.
Er det ikke litt hyklersk av 8. mars komiteen og Kvinnefronten å nekte å høre på interesseorganisasjonen til kvinnene som jobber under dette lovverket?
Generelt er min oppfatning at Kvinnefronten nettopp gjør det ellers.
8. mars og Pride
Både 8. mars som markering slik vi kjenner det i dag, og Pride fikk sitt fotfeste på 1970-tallet, og tok av på 1990-tallet. Begge disse markeringene kjemper for individets rettigheter til å være seg selv og kjempe for likestilling i samfunnet.
La oss tenke litt historisk. Hvem var en av de viktige frontfigurene i Pride-toget?
Jo, blant annet Marsha P. Johnson. Hun var transkvinne og sexarbeider. Hadde Johnson fått lov til å gå i kvinnetoget med parole om rettighetene hun stod for? Nei, det hadde hun ikke.
Eller, faktisk tillot 8. mars-komiteen for første gang i år én parole for trans, hvor de kunne skrive «transkamp er kvinnekamp». Derimot, inviterte de en kjent svensk transfob til å holde appell, som de annonserte to dager før markeringen.
Altså hadde Johnson fått lov å stå på markeringen den dagen, men hun måtte ha bitt tennene sammen mens hun ble nedverdiget av de som inviterte henne inn.
Om Johnson hadde vært der kun som sexarbeider, hadde hun vært helt ekskludert fra markeringen. Tenk hva vi hadde gått glipp av om hun ikke hadde kjempet for oss?
Felles parole
Et samfunn er kun så bra som de behandler alle sine medlemmer i samfunnet.
Vi må slutte med heksejakt om hvem som er kvinner og hvem som får lov å gjøre hva og mene hva. Kvinnefronten skriver til og med selv:
«Full frigjøring er det først når kvinner har rett og mulighet til å velge det liv hun ønsker uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksualitet, sivil status, klasse eller funksjonsevne».
La oss invitere alle mennesker som ønsker å kjempe for likestilling og full frigjøring i samfunnet inn i debatten og i fellesrommet, så alle i samfunnet kan få det bedre.
Drømmen for neste år i 8.mars-markeringen er at vi alle kan gå samlet med en felles parole:
«YOU CAN SIT WITH US!»
