Leder
Om skeives rettigheter er lakmustesten for et fungerende demokrati. Hvor lenge bestås testen?
I sin leder i Blikk nr. 3/26 skriver redaktøren om motstand mot lhbt-rettigheter – og noen lyspunkt.
«GODE OG PROFESJONELLE møter mellom mennesker, preget av gjensidig respekt: Det er det denne saken handler om, verken mer eller mindre», sa Tone Wilhelmsen Trøen (H), som var ordfører i saken da Stortinget like før påske behandlet Bufdirs mye omtalte veileder om kjønnsmangfold.
At spørsmålet om en slik veileder i det hele tatt skulle lages ble en Stortingssak forteller noe om at det kanskje ikke står så trygt til med skeives rettigheter i dette landet som vi lenge latet til å tro.
Betegnende nok fant kultur- og likestillingsminister det nødvendig å understreke overfor Stortinget at regjeringen, som oppdragsgiver for Bufdir, skal lytte til høringen og ta på alvor de innspillene som har kommet før de endelige rådene ferdigstilles.
HØRINGEN BLE AVSLUTTET like over nyttår. Uvanlig mange av høringssvarene var ifølge Bufdir fra privatpersoner.
Blikk har gått gjennom samtlige, og flere uttrykket seg svært skeptisk, ikke bare til forslaget til veileder, men til at det finnes et kjønnsmangfold. Enkelte av innspillene var av en slik karakter at vi ikke ville gjengi dem.
Landets i skrivende stund største parti, FrP, har kalt veilederen for både detaljstyring og ideologisk motivert. Partiet for folk flest mener tilsynelatende at å behandle folk som folk er problematisk og uttrykk for «ideologiske» holdninger...
Bruken av ordet ideologi i denne sammenheng, bærer dessuten i seg et gufs av propaganda fra land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med. I hvert fall ikke når det kommer til LHBT+-rettigheter.
BARE I LØPET AV denne vinteren har flere land innført, eller lagt fram forslag om såkalte anti-LHBT-propaganda-lover. Kasakhstan i januar. Senegal i mars. Der doblet de også straffen for homofili i samme slengen, og har gjennomført flere arrestasjoner. I Tyrkia ber aktivister innstendig om støtte fra vestlig hold, mens regjeringen behandler lovverk etter russisk modell.
Dette skjer samtidig som amerikansk bistandspolitikk går til angrep på LHBT-rettigheter. I praksis har de innført et forbud mot å gi bistand til organisasjoner og andre som jobber mot kjønnsdiskriminering og diskriminering mot skeive. For å gjøre det enda verre inkluderer dette helsearbeid.
Kjønnsbekreftende behandling kuttes eller nektes, seksualundervisning reduseres, reproduktive rettigheter reverseres og både medisinsk og ikke-medisinsk hiv-forebygging forsvinner. Det samme gjelder behandling. Sistnevnte også innenlands i USA. Det er nesten ikke til å tro.
ORDET IDEOLOGI er også en sørgelig viktig ingrediens i språkbruk som stadig oftere brukes når noen går ut mot Pride-feiringer. Hvert år meldes det om regnbueflagg som rives ned. Kommentarfelt flommer over av hets.
Nylig skjedde det da lokalavisa for Vestmarregionen i nedre Telemark, KV, la ut gladsaken om at Drangedal får sin første Pride-markering i år.
Men som initiativtakeren sa til Blikk: hetsen førte også til massiv støtte.
Denne støtten er det verd å ha i minne når vi nå går inn i pridesesongen. Det samme gjelder PSTs risikovurdering som ble lagt fram i mars. Trusselnivået er moderat. Noe som betyr at det ikke er konkrete trusler. Antall trusler skal også ha gått ned de siste tre årene.
Man må ta med seg de lyspunktene man kan.
EN LOKAL PRIDE beriker bygd og by. Den kan gjøres i protest mot nærværende reaksjonære politikere og kommentarfelttroll, vise og fremme det skeive fellesskapet i seg selv, og i solidaritet med alle dem som ikke har reelle muligheter til å hverken protestere eller feire friheten og kjærligheten.
For, som Per Christian Selmer-Andersen, sier det så poengtert: Når det er mangfold av folk og fjær i gatene, blir det også fort et mangfold av meninger. Slikt liker ikke diktatorer. Ei heller dem som – forbausende ofte i ytringsfrihetens navn – tar til orde for å redusere andres rett til å være seg selv.
