Ildsjel
Holmestrand Pride: – At folk kan få føle seg sett, gjør alt arbeidet verd det
Styremedlem Jeanette Trzcinska Auen i Holmestrand Pride tror det kan være både lett og vanskelig å være skeiv i en liten by som denne. Lørdag er det parade.
– Da jeg kom inn i Pridekomiteen hadde jeg ingen erfaring med organisasjonsarbeid. Jeg hadde med meg masse ideer, men hadde ikke tenkt på budsjett eller praktiske rammer. Da de spurte om jeg ville sitte i styret svarte jeg ja uten helt å vite hva det innebar, sier Jeanette Trzcinska Auen til Bkikk.
Hun er et overskuddsmenneske med mange baller i luften. 27-åringen sitter, blant mye annet, i styret i Holmestrand Pride, som i år går av stabelen for tredje år på rad.
– Grunnen til at jeg engasjerer meg er for at folk skal føle seg sett og tørre å være seg selv. Det gjør at alt arbeidet er verdt det.
Lesbiske forkjempere
Pride i Holmestrand oppstod som en konsekvens av motstand mot skeive i deler av det lokale kristne miljøet.
– Det er spesielt et lesbisk par som har vært sentrale forkjempere. Selv om de ikke lenger sitter i styret, har de fortsatt en symbolsk rolle. Unni får for eksempel alltid æren av å heise flagget og gå først i toget. Det er en tradisjon vi ønsker å ta vare på, sier Jeanette.
Allerede under det første styremøtet skjønte hun at organisasjonsarbeid var mer omfattende enn det hun hadde forestilt seg.
– Det var mye jobb med budsjetter, planlegging og struktur, men jeg synes likevel det var spennende, og en ny utfordring, ikke minst.
Siden har hun påtatt seg flere styreverv, hun studerer, har to hunder og flere ganger i uken driver hun med poledancing og aerialidrett (tenk Cirque de Soleil).
Vanskeligere i Polen
Selv er hun født og oppvokst på Hof i Vestfold, men bor nå i Holmestrand.
– Holmestrand er et lite sted, så man blir fort lagt merke til. Jeg har alltid vært litt alternativ. For meg har det vært en mestringsstrategi i og med at jeg er født med et litt annerledes utseende.
Hun er halvt polsk og forteller at det er vanskelig å være seg selv når hun reiser tilbake for å besøke familie.
– Da glir Pridearmbåndet godt oppunder armen, om ikke helt av. Man moderer seg. Håret og klærne mine må folk tåle, men jeg drar ikke til Polen i fullt regnbueutstyr spesielt ikke etter alt som har skjedd i det siste.
Hun sier at det ironisk nok er mange likhetstrekk mellom åpenheten for andre i det skeive miljøet og blant vanlige mennesker i Polen.
– Moren min er et godt eksempel. Hun kunne åpnet døren sin for hvem som helst. Jeg ble møtt med den samme varmen da jeg kom inn i det skeive miljøet. Jeg følte meg inkludert fra dag en.
Gusjegrønn selvtillit
For henne innebærer det å være skeiv å holde alt åpent og ikke plassere seg selv i en bestemt bås.
Den ivrige ildsjelen forteller at det først var på videregående hun turte å eksperimentere med kjønnsuttrykk
– Jeg tror nok alltid jeg har vært skeiv, men mangelen på representasjon gjorde at jeg ikke helt forstod det da jeg var yngre. Men så hadde sittet over en skole-pc i flere måneder og fulgt med på youtuberen «Kiera Rose» gjøre hårvideoer. Jeg innså etter hvert at hen var mitt første «girlcrush».
– Etter en stund dro jeg til frisøren med bilder av henne og farget håret gusjegrønt. Etter det har jeg turt det meste, vil jeg si!
Det har imidlertid ikke alltid vært like lett for henne å navigere i det skeive farvannet.
– Jeg visste jo ikke hva konseptet «skeiv» innebar. Skeiv på bygda – hvordan fungerer det, spør hun retorisk.
Lommer i hverdagen
Hun forteller med et smil at skillet mellom å være vanlig eller ikke handlet om man gikk på ski eller drev med teater.
– For min del startet det der. Det å finne små lommer i hverdagen hvor ikke alt var A4. Det var befriende.
I stedet for å tenke at det er vanskelig å være skeiv valgte Jeanette i stedet å omfavne det. Og det å være et godt forbilde er en av grunnene til at hun vil bli barnehagelærer.
– Det er viktig for unge skeive å ha noen de kan se opp til, at de kan se kvaliteter de ønsker å styrke hos seg selv. Hos meg var det kunnskap og troen på seg selv som skulle til.
Skeiv i skjul
Hun tror det både kan være både lett og vanskelig å være skeiv i en liten by som Holmestrand.
– Det kommer nok litt an på hvilket miljø man tilhører. Det finnes skeive miljøer, men de er ganske skjulte. De fleste av de jeg har vokst opp med som enten har vært skeive, trans eller ikke-binære, har valgt å bosette seg andre steder. Litt mer sentralt.
– Vi har for eksempel opplevd at noen ønsker å støtte Pride økonomisk, men ikke vil at det skal være offentlig kjent.
En stor del av arbeidet Pridekomiteen gjør handler derfor om å bygge nettverk og skape samarbeid. Blant annet har de fått til samarbeid med biblioteket og kommunen. På biblioteket har de også arrangert en ungdomskveld med skeiv film.
– Der var 10–15 unge som deltok. Det mener jeg er en veldig god start, sier hun entusiastisk.
– Betyr veldig mye
Det første Pride-arrangementet i Holmestrand ble arrangert i 2023. Oppmøtet var størst det første året, så dabbet litt av før det tok seg opp igjen i fjor. Pridetoget går vanligvis rett etter skoleslutt, men er i år lagt til 13. juni. Rundt 100 personer har allerede meldt sin interesse for arrangementet, og erfaringen er at det dukker opp flere enn de som melder seg på.
Denne gangen samarbeider også Pridekomiteen med kommunen, som arrangerer åpning av en enveiskjørt gate samme dag – noe Jeanette håper kan bidra til enda større oppmøte.
– I Prideparaden i fjor la jeg merke til en litt sjenert ungdom som gikk sammen med en voksen. Etter paraden kom hen bort til meg og sa, «Tusen takk. Dette betyr veldig mye for meg».
– For meg oppsummerte det hele grunnen til at jeg gjør dette.
