Meninger

Jeg frykter at kunstig intelligens vil sette likestillingen flere tiår tilbake

Regjeringen burde slått alarm. Isteden sitter de tause og bare ser på likestillingens fall i Norge.

Arina Aamir (21).
Publisert

«Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.». Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Norge blir stadig kåret til verdens mest likestilte land. I Norge kommer vi ut i arbeid uavhengig av om man er kvinne eller mann. Vi fordeler foreldrepermisjonen, får samme utdanningsmuligheter, ytringsmuligheter og ansettelsesmuligheter.

Men vi kan ikke si oss fornøyde med dagens situasjon. Kunstig intelligens er nemlig en stor trussel mot norsk likestilling. Som ytterst konsekvens frykter jeg at kunstig intelligens vil sette norsk likestillingskamp flere tiår tilbake i tid, uten at Regjeringen våger å gjøre noe med dette.

Hvite menn

Kunstig intelligens bidrar til å effektivisere arbeid, den bidrar til å gjøre det lettere å gjøre flere ting på en gang, og enklere mestre oppgaver som ellers ville kunne ta lengre tid. Det bidrar til at det åpnes flere muligheter for en fleksibilitet mellom arbeid og hverdag for småbarnsforeldre, og særs mødrene som vi vet tar det største forsørgeransvaret tradisjonelt.

Med alle muligheter kommer det også utfordringer, og konsekvenser som kan bidra til at en god ting, blir til det motsatte.

KI-modellene vi kjenner til er i stor grad utviklet av menn. De er utviklet av hvite menn, en homogen gruppe mennesker som ikke er representative for det flerkulturelle samfunnet vi bor i. Den er også utviklet i hovedsak i en verdensdel og ett land som i stadig større grad distanserer seg fra vestlige verdier som likestilling og mangfold, med en president på toppen som i praksis har erklært krig mot de som jobber for DEI (Diversity, equality & inclusion).

Konsekvensen blir at KI-modellene som fremstår nøytrale, bringer med seg fordommene til de som utviklet dem. Historisk data som disse er bygget på, er også lite kvinnevennlig og mangfoldig, og den klarer ikke å være i takt med dagens utvikling og samfunn. Det ser man i særlig grad når jeg spør ChatGPT om valget mellom kvinne og mann, ung og gammel.

Den velger bevisst den mannlige og den eldre kandidaten gang på gang.

Det bidrar i stor grad både til aldersdiskriminering og til kjønnsdiskriminering. Her er jeg bevisst i mine spørsmål til den, men når arbeidsgivere bruker slike modeller i ansettelsesprosesser, vil den ubevisst kunne velge den mannlige kandidaten over den kvinnelige, eller den eldre over den yngre.

Homogent kontor

Samtidig vil det hele skje uten at arbeidsgiver skjønner virkningen av det modellen har foretatt seg. Der arbeidsgiver i stor grad tenker at dette er en nøytral modell som vil bidra til å velge mer rettferdig og mangfoldig, uten preferanser og fordommer, vil konsekvensen i mange tilfeller være det stikk motsatte.

Den vil bidra til et mer homogent kontor, og mindre perspektiver fra ulike hold.

Å hvile det fulle å hele ansvaret for reguleringen av slike typer modeller på den enkelte bedrift og arbeidsgiver, vil være et altfor stort ansvar på noens skuldre.

Men i praksis har man i dag et individuelt ansvar som person og bedrift for å både vurdere de etiske og moralske hensynene rundt KI. Nettopp fordi myndighetene med digitaliseringsministeren i spissen har abdisert i disse spørsmålene.

Med hvert nye verktøy, kommer vanligvis alltid reguleringene først, og deretter verktøyet. Slik har det blant annet vært med selvkjørende biler, som har krevd omfattende tillatelser, sikkerhetsgodkjenninger og fysiske tester i lukkede miljøer før bilene i det hele tatt får lov til å kjøre på norske veier.

Regjeringen burde slå alarm

I KI-debatten ser vi derimot at modellene rulles ut i Norge og i Europa og reguleringene fra politisk hold tar flere år før iverksettes, og innen den tid har KI-modellene utviklet seg ytterligere. Ikke minst har de blitt en integrert del av bedriftenes måte å jobbe på, og konsekvensene for kvinner og minoriteter ser vi allerede starten på.

Reguleringene kommer haltende etter fordi teknologien utvikler seg raskere enn det lovgitte apparatet klarer å snu seg.

Regjeringen burde slått alarm. Isteden sitter de tause og bare ser på likestillingens fall i Norge.

Powered by Labrador CMS