Essay

Essayforfatter Thomas Kolbein Bjørk Olsen foran den rosa trekanten i rød granitt på fasaden til U‑banestasjonen ved Nollendorfplatz i Berlin. Den ble avduket i 1989 som et minnesmerke for de homofile ofrene for nazistenes forfølgelse.

Berlin er ikke lenger det fristedet jeg flyttet til for 20 år siden

Tyskland begynner å ligne mer og mer på det landet vi leste om i historiebøkene. Jeg føler meg ikke velkommen lenger, skriver Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Publisert Sist oppdatert

For nøyaktig 20 år siden satt jeg meg på bussen fra Oslo til Berlin. Jeg hadde kjøpt enveisbillett og pakket alt jeg eide i to kofferter. 

Da jeg kom frem, ble jeg møtt av en homofil borgermester, Klaus Wowereit, som sa: «Jeg er homofil – og det er helt i orden», og at byen var «fattig, men sexy».

I dag er Berlin fortsatt fattig, men mer fascistisk enn sexy. Skeive, jøder og andre minoriteter opplever brutal politivold hver eneste dag. Og i forrige uke kom nyheten om at Schwuz, byens største skeive klubb, har slått seg konkurs – etter 50 år.

Verdens midtpunkt

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digital
1 måned

1,-

KJØP

Digital
12 måneder

699,-

KJØP

Digital + Magasin 12 måneder

798,-

KJØP

Powered by Labrador CMS