Essay
Essayforfatter Thomas Kolbein Bjørk Olsen foran den rosa trekanten i rød granitt på fasaden til U‑banestasjonen ved Nollendorfplatz i Berlin. Den ble avduket i 1989 som et minnesmerke for de homofile ofrene for nazistenes forfølgelse.
Foto: Abdul Zeno
Berlin er ikke lenger det fristedet jeg flyttet til for 20 år siden
Tyskland begynner å ligne mer og mer på det landet vi leste om i historiebøkene. Jeg føler meg ikke velkommen lenger, skriver Thomas Kolbein Bjørk Olsen
For nøyaktig 20 år
siden satt jeg meg på bussen fra Oslo til Berlin. Jeg hadde kjøpt enveisbillett
og pakket alt jeg eide i to kofferter.
Da jeg kom frem, ble jeg møtt av en
homofil borgermester, Klaus Wowereit, som sa: «Jeg er homofil – og det er helt
i orden», og at byen var «fattig, men sexy».
I dag er Berlin
fortsatt fattig, men mer fascistisk enn sexy. Skeive, jøder og andre
minoriteter opplever brutal politivold hver eneste dag. Og i forrige uke kom
nyheten om at Schwuz, byens største skeive klubb, har slått seg konkurs – etter
50 år.
Verdens midtpunkt
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP