Forfatteren har gått i skeive kunstneres fotspor i Paris

Blikk møter forfatter og skribent Siri Lindstad på en bibliotekskafé. Den rykende ferske boka hennes «På spøkelsessiden. Skeive liv 1945–1952» ligger mellom oss på bordet.

Kvinna på omslaget sender oss et skrått blikk. Rundt høyre øye er det tegna inn en monokkel som en tydelig hentydning til den sagnomsuste parisiske lesbebaren, Le Monocle. Omrisset av kvinneansiktet er lagt over en karttegning som viser Seinens venstre bredd, la rive gauche.

Vi henledes til Paris, rett etter annen verdenskrig. «Spøkelser», kunstnere og bohemer fra hele verden søkte seg hit, for å ta del i det yrende utelivet og for å kunne være seg sjøl. Mange steder var det forbudt å være skeiv, men her møttes de til fri lek som brøyt med datidas normer for kjønn og seksualitet.

I boka følger vi i fotsporene til et knippe kunstnere: Tove Jansson som forelsker seg i den rike og forførende Vivica Bandler; Moune de Rivel, sangerinnen på Le Club de Sauna; Inez Cavanaugh som starter en av Paris’ heteste nattklubber; Gidske Anderson; James Baldwin som strever med sin første roman. Og Gunvor Hofmo og Astrid Tollefsen, svermende en vår på la rive gauche.