Litteratur
Klart for «Forbudte bøker-uken»
Neste uke er det tid for såkalt forbudte bøker – det være seg Harry Potter, Ole Brumm – eller Maia Kobabes svært så forfulgte bok «Gender Queer».
Disse titlene har nemlig det til felles at de er forsøkt sensurert et eller annet sted i verden.
5. til 11. oktober er det tid for «Forbudte bøker-uken» , som ble arrangert for første gang i Norge i 2024 med 590 deltakende bibliotek, bokhandler og organisasjoner, som stilte med utstillinger og arrangementer.
Rekordmange
I år deltar hele 700 aktører i markeringen, som koordineres av Universitetsbiblioteket i Oslo i samarbeid med Norsk PEN og Norsk bibliotekforening. Målet er å sette fokus på sensur, ytringsfrihet og demokrati – og å feire friheten til å lese det man vil.
Markeringen begynte i USA, der The American Library Association (ALA) – en stor organisasjon for bibliotekarer og biblioteker – årlig legger frem en liste over bøkene som oftest blir forsøkt fjernet fra skoler og biblioteker. Sammen med Amnesty International arrangerte ALA den første Banned Book Week i 1982.
Såkalte bokforbud og forsøk på bokforbud holder seg på rekordnivå, ifølge ALA, som da organisasjonen la frem 2025-listen tidligere i år hevdet det foregår et målrettet arbeid
Sensurert selvbiografi
En av forfatterne som har figurert øverst på USA-listen i en årrekke er Maia Kobabe, som nylig var på bokturné i Norge.
«Genderqueer», som også er utkommet på norsk, er hennes tegnede selvbiografi, som begynte som en måte å forklare familie og venner hva det betød å være ikke-binær og aseksuell.
Den utkom i 2019, men er i 2025 fremdeles på tredjeplass på sensurlisten i USA etter å ha blitt utfordret 25 ganger i løpet av året.
Boken ble utgitt på norsk i 2023 og innkjøpt av Kulturrådet. Året etter ble «Genderqueer» forsøkt fjernet fra et skolebibliotek i Arendal, men kom raskt tilbake i hyllen.
– Ytringsfrihet betyr ikke bare at man er fri til å si hva man vil. Det betyr også at vi skal ha tilgang på en rikdom av andres ytringer. Kanskje er det nettopp de bøkene noen vil hindre deg fra å lese, som er de som vil gi deg aller mest, sier Sonja Dalseth i Måken Forlag i en uttalelse.
– Innføring for eldre
Hun har oversatt og utgir «Genderqueer» på norsk, og mener Kobabes bok er et godt eksempel på en fortelling som har betydd mye for mange.
– Den er jo bare fortellingen om Maias liv i tegneserieform. Flere av dem som har gått ut mot boka og forsøkt å få den fjernet, både i USA og Norge, innrømmer åpent at de ikke har lest den og at de bare ikke ønsker at den skal finnes. Vi må kunne forvente litt mer av en debatt, sier Dalseth.
Knut Nærum, som sceneintervjuet Kobabe i september under Kapittelfestivalen i Stavanger, kalte boken «en utstrakt hånd for unge lesere som – i likhet med hen – ikke har følt seg hjemme i sin egen kropp».
– Dessuten er boken en glimrende innføring for eldre mennesker som syns at det har blitt litt mye nå.
Laget liste
Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo har laget en liste over forbudt skjønnlitteratur , ifølge nettsiden «valgt ut fordi de representerer forskjellige former for og grader av sensur, og sensur utført med mer eller mindre gode intensjoner».
Der finner man blant annet disse titlene og hvem som ville stoppe dem:
* «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren (1973) – Tsjekkoslovakia under kommunismen
* «Ole Brumm» av A. A. Milne (1926) – Kina
* «Den lille prinsen» av Antoine de Saint-Exupéry (1943) – av Vichy-regimet i Frankrike under andre verdenskrig samt militærjuntaen i Argentina.
* «En pingles dagbok»-serien av Jeff Kinney (fra 2011) – Tanzania og USA.
* «Harry Potter»-serien av J. K. Rowling ( ) – USA, Hellas og De forente arabiske emirater.
Norske titler er blant annet «Sangen om den røde rubin» av Agnar Mykle (1953), «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe (1966), begge forsøkt stoppet her hjemme, og «Kristin Lavransdatter»-trilogien (1920-1922) av Sigrid Undset, som nazistene i Tyskland under andre verdenskrig sensurerte.
(©NTB)
