Litteratur

TIDKREVENDE: – Hver diktsamling er et under, egentlig. Jeg bruker lang tid på å skrive, for jeg er opptatt av å ikke skrive for mye på viljen. Dikt kan uansett ikke skrives på viljen, men man kan holde av tid for å forberede diktet, sier Steinar Opstad.

– Skyld og skam er reelle størrelser også i det moderne livet

Poeten Steinar Opstad har 30 år etter debuten skrevet sin første roman.

Publisert

  Da jeg debuterte med diktsamlinga «Tavler og bud» i 1996, så var det som om en dimensjon blei åpna i meg, eller en slags blokkering. Med ett var jeg klar. Så samtidig med bokutgivelsen klarte jeg å erkjenne at jeg var homofil, men også at jeg var kristen. Det var en veldig sterk, men rar dobbelterfaring. 

Det sier forfatter Steinar Opstad hjemme i leiligheten på Tøyen. Akkurat nå er han aktuell med sin første roman, «Tørkesommer», som handler om Snorre Buvin den sommeren han fyller tretten år og om livet på en stor gård i indre Vestfold. 

 – Etter ti diktsamlinger og en essaysamling hadde jeg behov for å prøve ut noe annet, i et annet format. Jeg starta med å skrive fram en rekke prosafragmenter. Det var ikke opplagt for meg at det skulle bli en roman i starten, før jeg sydde dem sammen til én lang sammenhengende tekst. Det var en annerledes og interessant måte å jobbe på, synes Steinar. 

Snorre bor sammen med en storebror, mor og far. Til hverdags går han på en liten grendeskole. Snorre bevrer av begjær og følsomhet på leit etter andre måter å leve livet på enn gjennom «ærlig ærbe» som det å jobbe på gård kalles i romanen. Ikke fordi han er redd for å ta i et tak, tvert imot. Han er både grundigere og mer samvittighetsfull enn storebroren, odelsgutten. 

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digital
1 måned

1,-

KJØP

Digital
12 måneder

799,-

KJØP

Digital + Magasin 12 måneder

898,-

KJØP

Powered by Labrador CMS