En konge som inkluderte alle

Fredag morgen kom meldingen om at Kong Harald V er død. 

Harald V ble konge i et annet Norge enn det vi kjenner i dag.

Da han overtok tronen i 1991, var det mindre enn 20 år siden sex mellom menn var blitt avkriminalisert. Partnerskapsloven lå fortsatt to år fram i tid, og det skulle gå 18 år før lesbiske og homofile fikk rett til å gifte seg på lik linje med heterofile.

Nyttårsaften 2010 omtalte Kong Harald for første gang homofile i en nyttårstale.

Verdighet var et gjennomgående tema. Kongen fortalte om en skoleelev som hadde brukt «homse» som skjellsord, men som ba skolens homofile elever om unnskyldning etter at en medelev fortalte at han selv var homofil.

Seks år senere skulle budskapet bli enda tydeligere.

I september 2016 inviterte kongeparet til hagefest i Slottsparken. I velkomsttalen forsøkte Kong Harald å svare på spørsmålet: Hva er Norge?

Han snakket om nordmenn født i Afghanistan og Pakistan, Polen, Sverige og Somalia. 

Om mennesker som tror på Gud og Allah, «Altet og Ingenting». Om rullestolbrukere og funksjonsfriske, rike og fattige, unge og gamle.

Særlig én del av talen skulle raskt gå viralt.

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»

I kongens beskrivelse av Norge var skeive en selvfølgelig del av fellesskapet.

«Norge er dere. Norge er oss», avsluttet han.

Talen vakte også oppsikt internasjonalt. Britiske The Guardian trakk fram hvor uvanlig det var å høre en monark tale så tydelig om flyktninger, religiøs toleranse, mangfold og LHBT-rettigheter.

Til Aftenposten fortalte han senere at han «bare ramset opp» det som var Norge, og at han syntes det var underlig at dette skulle komme som en overraskelse på så mange.

Etter terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 skulle Kong Harald igjen bruke stemmen sin til å understreke skeives plass i fellesskapet.

Under stortingsmiddagen på Slottet samme høst snakket Kong Harald om både den jødiske og den skeive minoriteten.

«Våre jøder og våre skeive er begge minoriteter i vårt store fellesskap», sa han.

«Begge gruppene har vi, storsamfunnet, et ekstra ansvar for å beskytte.»

Kongen slo fast at flertallet ikke alltid har rett, og at måten vi ivaretar minoritetene våre på, er «en lakmustest på hvor godt samfunnet virker».

I 2016 hadde kongen slått fast at skeive var en del av fellesskapet. Etter 25. juni minnet han om storsamfunnets ansvar for å beskytte oss.

Det går en tydelig linje fra den første omtalen av homofile i 2010, via ordene om jenter som elsker jenter og gutter som elsker gutter i 2016, til omtalen av «våre skeive» etter 25. juni.

Igjen og igjen gjorde han det tydelig at vi hørte til.

For mange av oss betydde det noe at akkurat kongen sa det.