Deadline

En marmorstatue som viser to greske krigere.
En marmorstatue som viser to greske krigere.

En hær av elskere

Forbudet mot «homoterapi» har en bitter bismak av svik.

Publisert Sist oppdatert

ANTIKKEN HADDE en rik litterær tradisjon med å skrive om skeiv kjærlighet, men mange av bevisene for dette er utelatt, «glemt» og ødelagt på grunn av religiøse idealer som stemplet de gamle grekernes livsførsel som ukristelig og syndig. Men til alt hell klarte ikke kristendommens litterære homoterapi å slette alle skeive skriftspor. 

I dette nummeret kan du lese om den nye antologien «300,000 Kisses - Tales of Queer Love from the Ancient World». I boka presenteres 40 historier, essays og dikt om skeiv kjærlighet fra den klassiske antikken ca. 700 fvt. til 500 evt.

En av historiene handler om The Sacred Band of Thebes, en hel hær som besto av 150 biseksuelle/homoseksuelle soldatpar. De forble uovervinnerlige i hele 40 år før de tapte mot Filip II av Makedonias hær i slaget ved Khaironeia i 338 fvt. Soldatene fra Thebes nektet å overgi seg og fortsatte å kjempe sammen til den siste av dem falt.

Alle ble gravlagt på slagmarken, og utgravninger på 1800-tallet avdekket skjelettene til 254 menn som ble identifisert som restene av The Sacred Band of Thebes.

HÆREN ER kjent for ettertida på grunn av biografien om en av lederne, «Livet til Pelopidas», skrevet av en av de mest leste og høyest verdsatte av antikkens forfattere og historikere, Plutark, som selv var født i Khaironeia i ca. 45 evt. 

I biografien som han baserte på tidligere historikeres nedtegnelser, som nå ikke lenger eksisterer, oppsummerer Plutark det han mener var hemmeligheten ved homoarmeens styrke: «En hær av elskere kan ikke tape».

Nesten 2000 år senere ble hans ord aktuelle igjen. Aksjonistene i den internasjonale grasrotbevegelsen Act Up (AIDS Coalition to Unleash Power) lot seg inspirere av den samme lidenskapen som var drivkraften i den greske armeen. De valgte seg Plutarks konklusjon som slagord i kampen på 90-tallet for å få slutt på aids-epidemien. 

De fryktløse rebellene i denne nye «hæren av elskere» kjempet også på en slagmark; mot farmasøytiske selskap som tok horrible priser for livreddende medisiner, mot politikere som ikke tok aids på alvor fordi den bare rammet «utskudd» og mot kirken som mente at hiv og aids var guds straff for et syndig liv.

BARE NOEN TIÅR tidligere her i Norge hadde Bispemøtet som ikke ville oppheve forbudet mot sex mellom menn, begrunnet motstanden sin med at «Homoseksuelle handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting som de er […]». Da forbudet likevel ble fjernet i 1972, ble dette starten på en likestillingsrevolusjon der skeives status som «perverse» gradvis er i ferd med å forsvinne fra lovverkets paragrafer.

I 2019 fremmet Anette Trettebergstuen i Ap og MDG et representantforslag om å innføre et fobud mot såkalt homoterapi. Stortinget stemte mot, og daværende likestillingsminister Trine Skei Grande satte i stedet igang med en utredning. Den ble grunnlaget for lovforslaget fra Solberg-regjeringen i 2021 om å forby konverteringsterapi – men bare for personer under 16 år. Forslaget møtte massiv kritikk blant annet fordi denne krenkelsen ikke bare rammer barn. 

ETTER VALGET samme år kom Ap og Sp i regjering, og i juni året etter sendte daværende likestillingsminister Trettebergstuen ut et nytt forslag på høring. 30. november 2023 fikk det omsider støtte i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Og endelig, tirsdag 12. desember 2023, stemte et klart stortingsflertall for lovforbudet mot konverteringsterapi. 

Engasjementet fra Trettebergstuen gjennom flere år gjør at hun regnes som lovens «mor», selv om hun ikke er alene om moderskapet. En av mange medmødre er Venstres Grunde Almeland som var saksordfører da forbudet ble behandlet i familie- og kulturkomiteen. I 2017 fikk han landsstyret i Venstre med på å gå inn for et forbud. Dette skjedde to år før hele Norge i Morten Hegseths VGTV-serie «Homoterapi», fikk sjokkinnsikt i hva religiøse grupper har drevet med for å «hjelpe» skeive. 

I intervjuet i dette nummeret av Blikk understreker Almeland at han er særlig fornøyd med det brede politiske flertallet forbudet fikk. 

– Det betyr at loven vil stå seg over tid, og sikrer en reel beskyttelse, sier han og roser også den skeive bevegelsen for forarbeidet som gjorde det mulig å vedta forbudet.

BLIKK GJØR som grekeren Plutark. Vi lener oss på tidligere skrifter. Hvem var med på slagmarken da «en hær av elskere» startet kampen mot homoterapi? Og når startet den?

I Blikk-arkivet blir «homoterapi» nevnt første gang i en artikkel datert 17. mars 1996. Her tar Oslo Ap avstand fra homoterapi etter at det er blitt kjent at Indremisjonen vil sette i gang et slikt «tilbud». Men Gro Lindstad, daværende leder for LLH, forløperen for FRI, var likevel ikke fornøyd da hun ble intervjuet av Blikk. Hun mente at Ap-regjeringen måtte stoppe praksisen: «Eg trur at Oslo Ap har så pass stor tyngde at dei kan presse slike saker fram til regjeringsplan, dersom viljen er der». 

Likevel skulle det ta 28 år og åtte regjeringer før et overmodent lovforbud omsider kom på plass. I feiringen av den nye merkesteinen i lhbt-kampen for like rettigheter, er det derfor umulig ikke samtidig å tenke på de mange skeive troende som er sviktet i disse årene. Ikke bare av sine egne trossamfunn, men også av politisk unnfallenhet.

Powered by Labrador CMS