Musikk
Transengel i Amerika
Den franske artisten Christine and The Queens slapp i sommer albumet «Paranoïa, Angels, True Love». Det er et halvannen times langt elektro-pop-opera-verk inspirert av «Angels in America», Tony Kushners aidsdrama fra 1991som handler om unge Prior Walter som dør av aids i New York på slutten av 80-tallet mens han får besøk av engler i en rekke profetiske drømmer. Søndag 17. september tar Christine and The Queens showet med seg til et utsolgt Sentrum scene i Oslo.
Christine and The Queens ble først kjent for et internasjonalt publikum midt på 2010-tallet under fødenavnet Héloïse Adélaïde Letissier. I 2017 endret han artistpersona til Chris, for så i fjor å presentere seg som Redcar. Redcar var hovedpersonen på den litt mer forglemmelige og ujevne tredjeskiva «Redcar les Adorables Étoiles».
Årets albumer derimot, det er storveis og storslått, og tredelt der hver del på hvert sitt vis reflekterer transisjon, kjønn, seksualitet og sorg. På låta «To be Honest» synger han over tempererte synther: «I’ve been through so much/That sometimes it feels far/It is like a movie played by another star/She’s a stranger, to be honest.»
Det er personlig, power-ballade-sårt om å komme ut som transmann, og å sørge over det nylige tapet av moren. Men det er også en iscenesettelse av håp i slutt-tonene. Slik det også er på albumets dramatiske siste ballade.
Samtlige av hans album har utforsket ulike personaer, selvforståelse og forholdet mellom liv og sceneliv, og til dels menneske og maskin. Lydbildene har vært eklektisk og elegant elektronisk pop mens lyrikken har vekslet sømløst mellom franske og engelske tekster. Andrealbumet kom til og med i to versjoner, et fransk og et engelsk. Effekten av språkets egen tonalitet utvidet det musikalske perspektivet.
Eller som Chris forklarer det selv: Han skeiver hyperpopen til, med noe av den samme innstillingen til popen som til politikken som han formidler i alle utgivelsene. Han vil gjøre verden litt skeivere for å frigjøre alle.
Det teatrale har alltid vært til stede hos Christine and The Queens. Ikke minst i sceneshowene. Til Klassekampen sa han i 2018 at innstillingen alltid var teatral: «Pop handler så mye om det visuelle og forstillelse. Det å være noe eller noen andre. Hvorfor ikke ha det morsomt med det? Jeg nyter i hvert fall å ha det morsomt live.»
I følge Guardian er det god grunn til å glede seg til en alvorlig, men morsom, to-timers forestilling i Oslo. Konserten endte i hvert fall, som teaterstykket det bygger på, usannsynlig lykkelig.
Christine and The Queens. Søndag 17. september. Sentrum Scene, Oslo.
