Drag

– Som 14 åring var forholdet til kroppen min skikkelig dårlig, sier Bambia.

’’ Forholdet til kroppen min var skikkelig dårlig

Bambia undertrykte sin femininitet så lenge at det gikk utover den psykiske helsen. Så tok de en avgjørelse som skulle forandre livet.

Publisert Sist oppdatert

– Min dragprosess startet med en veldig tung depresjon, forteller Bambia når Blikk møter de hjemme i leiligheten i Kristiansand. 

Solen skinner gjennom vinduet og gjør de hvite veggene i stuen ekstra lyse. Langs den ene veggen står det en pult med speil og toalettmapper fulle av sminkeprodukter. Siden intervjuet foregår i full drag, ønsker ikke Bambia å bruke sitt eget fødenavn. 

Etter at Bambia begynte med drag, ble de lykkeligere. – Bare spør familien min. Jeg ringer dem mye oftere nå.

De er ikledd en rosa, tettsittende bodysuit med leopardmønster. Utenpå drakten har Bambia på seg en dyp rosa BH og en stringtruse. 

– Jeg hadde oppfylt forventningene foreldrene mine hadde til meg, jeg hadde tatt utdannelse som vernepleier, fått jobb og renovert leiligheten. Så satt jeg der og tenkte at nå var livet over. 

– Så innså jeg at jeg måtte leve slik jeg ønsker. 

– Hva var det som utløste depresjonen for tre år siden?

– Det føltes som en tomhet, en meningsløshet, sier Bambia og forteller at det handlet om ikke helt å takle realiteten de levde i. 

– Det var som å sitte på et tog på vei til feil destinasjon. 

Maskulint og breialt

Ikke minst følte Bambia det var feil å være mann. De vokste opp i en liten bygd, med et maskulint og breialt mannsideal. 

– Lenge undertrykte jeg min femininitet. Da jeg kom i puberteten, klarte jeg aldri helt å relatere meg til gutter. Jeg skammet meg over mine seksuelle følelser overfor noen av dem. Og så hadde jeg ikke de samme interessene. Mange av dem var ekstremt opptatt av fotball og biler, mens alt jeg hadde lyst til var å snakke om MGP, eller hvor drit kul Lady Gaga var. Når du uttrykker deg på en måte som ikke stemmer overens med mannsidealet, blir du fort gjort narr av, forteller Bambia. 

– Da jeg var litt yngre fortalte jeg noen guttevenner at jeg brukte concealer på kvisene mine. Da lo de av meg. Etter det føltes det å bruke sminke, dermed som veldig feil.

På hodet har Bambia en knallgul parykk med to gule horn. «Demonisk» er et av stikkordene de bruker når de skal beskrive sin dragstil. Kropp og nakenhet er også viktige virkemidler for Bambia.

Bambia har lenge hatt et vanskelig forhold til kroppen sin. – Brystet mitt er liksom deformert, sier de.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har en veldig ekkel kropp fordi jeg fikk mange kommentarer på at jeg var tynn da jeg vokste opp. Det er jo litt rart å si når jeg vet at mange gjerne vil være det.

Vonde erfaringer

Kommentarene førte til en selvbevissthet hos Bambia.

– Som 14 åring var forholdet til kroppen min skikkelig dårlig. Det kom til et punkt der jeg ikke taklet tanken på at noen skulle se den. For eksempel lot jeg som om jeg var syk da vi hadde svømmedager på skolen, forteller Bambia og ser ned på overkroppen sin.

– Brystet mitt er liksom deformert, sier de. 

Kombinasjonen av et dårlig selvbilde og vonde erfaringer fra skolegården har åpenbart preget dem. 

Første gang Bambia kjøpte sminke var de ekstremt nervøse. – Det er rart å tenke på at det å kjøpe kremer og pudder innpakket i plast skal gjøre noen så nervøs som jeg var da.

– I en gymtime på skolen skulle vikarlæreren dele oss opp i gutte- og jentelag. På den tiden hadde jeg langt hår ned til skuldrene. Da læreren pekte meg bort til jentene, trallet jeg gledelig bort. 

Men da hele klassen begynte å le, skjønte læreren at han hadde gjort en feil, og viste Bambia til guttene i stedet. 

– Jeg husker at læreren ble helt rød og flau over det han hadde gjort, men jeg ville jo være sammen med jentene. Jeg husker at jeg satt igjen med en følelse av at det var galt for meg å føle det slik.

Sluttet å gjemme seg

Gjennom årene har alle slike opplevelser blitt oppsummert i en følelse av nedstemthet. Men sommeren for tre år siden kom det brått en modighet over Bambia. 

– Jeg hadde drømt om å gjøre drag i mange år. Det ble som et «nå eller aldri»-øyeblikk for meg.

– En dag fant jeg motet til å gå innom en KICKS-butikk for å få litt veiledning for bruk og kjøp av sminke. 

Pulsen var høy og Bambia var nervøs. 

– Jeg liker håndarbeidet. Det er gøy å begynne på dragprosjekter som tar tid og se at jeg jeg utvikler ferdighetene mine, sier Bambia.

– Men så klart var det ingen som gjorde narr av meg i butikken. Hun som jobbet der var veldig snill, og jeg fikk min første positive opplevelse relatert til sminke.

To måneder etter å ha startet med drag, kom Bambia ut som ikke-binær. Nå, etter over to år som dragartist, har livskvaliteten forbedret seg betraktelig. 

– Jeg sluttet å gjemme meg, rett og slett.

– Hvorfor gjemte du deg?

– For å slippe å bli latterliggjort, og misforstått, tror jeg.

Tar kroppen sin tilbake

Bambia forteller at de pleier å dele drag inn i tre verdier: Kjønn, kropp og kreativitet. Gjennom drag får de uttrykket kjønnet sitt, og på scenen tar Bambia virkelig kroppen sin tilbake.

– Jeg har smurt meg inn med blod og gått nesten naken. Den beste responsen jeg har fått, var da jeg sto igjen med bare et pentagram foran underlivet. 

Bambia ler av tanken. 

– Jeg har en grunnleggende tanke om at kroppen min ikke er etterlengtet. Det er derfor jeg er så takknemlig for å ha et skeivt miljø som klapper og hoier for meg som er modig nok til å vise meg frem på scenen.

– Hvor kommer idéene dine fra?

– Det er jo kanskje all aggresjonen jeg har i meg. «Take your broken heart and make it into art». Dritkleint, men det er sant.

Bambia (27)

Sivil status: Singel

Bor: Kristiansand 

Gjør: Vernepleier, dragartist i to år

Powered by Labrador CMS