Politidirektoratet har lagt fram en ny oversikt over hatkriminalitet og registrerte anmeldelser i Norge fra 2007 til 2009. Oversikten viser at det ble registrert totalt 240 anmeldelser for hatkriminalitet i 2009, mot 220 i 2008 og 257 i 2007. Av 240 anmeldelser om hatkriminalitet i 2009 var 183 anmeldelser knyttet til rase og etnisk tilhørighet. Nest største kategori er knyttet til seksuell orientering, med 36 anmeldelser. I 21 av anmeldelsene ble religion registrert som hatmotiv. Betegnelsen hatkriminalitet brukes om kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobe motiver. Antallet anmeldelser i kategorien seksuell orientering har vært økende i de tre årene politiet har data fra. Fra 29 anmeldelser i 2007, til 30 i 2008 og 36 anmeldelser i 2009 for hatmotivert kriminalitet på grunnlag av seksuell orientering. De fleste anmeldelsene er kategorisert som vold, hvorav 19 av 29 anmeldelser i 2007, 23 av 30 i 2008 og 25 av 36 anmeldelser i 2009. Antallet anmeldelser er ifølge politiets rapport relativt stabilt når man sammenligner de tre årene det finnes tall fra. Likevel er det en økning av anmeldelser i 2009. – Det har først og fremst sammenheng med at folk faktisk anmelder forhold. Det er vanskelig å vite hva som er grunnen til at folk velger å anmelde eller ikke. Det er grunn til å tro at det er mange som velger å ikke anmelde, og at det er mange mørketall, sier Ingvild Hoel, seniorrådgiver i seksjon for analyse og forebygging hos Politidirektoratet, til Blikk Nett.
– Hva kan politiet selv bli bedre på?
– Det er klart at det alltid er rom for forbedring. Men nå har det vært veldig mye fokus på registreringen av hatkriminalitet og vi har gjort en del ting i forhold til rutiner og selve registreringsverktøyet, og det vil være synlig i året som kommer. Det skal bli spennende å se hvordan tallene ser ut da, sier Hoel og viser til at det våren 2010 ble det gjennomført endringer for å bedre registreringen av disse sakene. 2011 vil være det første året der effekten av kan måles for hele statistikkåret. For å øke fokuset og heve kvaliteten på registreringen av motivet, er det også innført en registreringsrutine som automatisk kommer opp når saken skal merkes som ferdig etterforsket.– Jeg tror ikke det er selve registreringen som er den vanskelige biten her. Det er det å få folk til å anmelde forhold som er den store utfordringen, og det er viktig for oss.
– Økt bevissthet
Fungerende leder i LLH, Bård Nylund, er positivt overrasket over at antallet anmeldelser øker.– Det er de siste årene vært et økt fokus på hatvold og hatkriminalitet, og jeg vil tro at det er med på å øke bevisstheten hos de som opplever å bli utsatt for hatvold. Nylund mener at selve begrepet hatkriminalitet er en viktig faktor.– Nå har vi et begrep å forholde oss til. Og det gjør at de som opplever dette vet hva de har blitt utsatt for. Det er i første rekke på gata og offentlig sted som er registrert som gjerningssted for hatkriminalitet. Bosted kommer som nummer to, og utested som nummer tre.– Det er ikke overraskende at det er nettopp disse stedene hatkriminaliteten skjer. Men samtidig vet vi at homofil ungdom er mer eksponert for vold i nære relasjoner enn andre grupper. Det er tilfeller som er mer komplisert å anmelde, sier Nylund og forteller at tallene fra politiet derfor ikke nødvendigvis gir et helt representativt bilde av totalvolumet av vold.
Menn mest utsatt
I 2007 var det 31 fornærmede. Av disse var 24 menn og syv kvinner. Tretten av de fornærmede var under 21 år. I 2008 var det 30 fornærmede i denne kategorien, og fire av disse var kvinner. Sammenliknet med året før var de fornærmede noe eldre enn i 2007. I 2009 var det 36 fornærmede i kategorien hatkriminalitet på grunnlag av seksuell orientering. Ti av disse var i aldersgruppen 30-39 år, fire var yngre enn 18 år, mens fem var 50 år eller mer.– Jeg ville trodd at hovedgruppa var i alderen 20 til 29 år. Men på samme tid kan det nok ha en sammenheng med at de i 30-årene er mer trygge på seg selv når det gjelder å gå til det skritt å faktisk anmelde hatkriminalitet, tror Nylund.
Les rapporten hos:
Politidirektoratet
