«Jeg kan ikke være monogam. Jeg kan ikke kompromisse. Et langt kjærlighetsforhold er for meg en helg. Ikke en langhelg, men to dager», sa Fran Lebowitz til Blikk i 2014.

Fran Lebowitz på Netflix

Den lesbiske humoristen og refseren er aktuell i «Pretend It’s a City» på Netflix 8. januar.

Publisert

Den lesbiske humoristen og refseren Fran Lebowitz er nå aktuell for norske seere i «Pretend It’s a City», en ny miniserie på Netflix laget av regissør Martin Scorsese.

Når avisa The New Yorker vil vite hvordan det står til med New York, ringer de Fran Lebowitz . Akkurat slik David Letterman gjorde da han som vert for «The Late Show» ville vite hvordan det sto til med USA.

Den levende legenden er kjent for sin skarpe observasjonsevne og enda skarpere tunge. Legg til hennes evige misbilligelse og forakt for folks forfengelighet, så har du et bilde av kvinnen som står i arverekka etter Oscar Wilde og Dorothy Parker.

I mange år var hennes lesbiske identitet en offentlig hemmelighet. Fran Lebowitz lettet litt på sløret i Martin Scorseses forrige dokumentar om henne, «Public Speaking», i 2010.

Ekte forfattere skriver ikke

At publikum ler hjertelig når de blir pisket av Lebowitz penn og tunge, skyldes en tørr humor og en særlig evne til å formulere sterk fordømmelse og klare fornærmelser på en slik måte at tilhørerne «gleder seg til å dra til helvete».

Tilhørere er et mer presist ord enn lesere, selv om Lebowitz i første omgang er forfatter. Hun ble kjent for å ha skrevet to bestselgende essaysamlinger «Metropolitan Life» i 1978 og «Social Studies» i 1981, og siden en barnebok om en panda. I den forbindelse mottok hun ifølge seg selv rasende leserbrev fra foreldre som påpekte at pandaer IKKE spiser pizza. Dette var i 1994.

Deretter inntraff en solid skrivesperre, som har gjort at de bebudede bøkene, som hun har fått gjentatte forskudd fra flere forlag for, har latt vente på seg i over 25 år. I hovedsak er det foredrag og gjesteopptredener i media som sørger for at Lebowitz har til salt i grøten.

Et liv på kafé

Etter å ha forlatt hjemstedet på New Jersey som ung, livnærte Lebowitz seg en tid som drosjesjåfør i New York.

«Jeg sluttet alltid å jobbe da jeg hadde 118 dollar. Det var nok til husleia. Siden satt jeg på kafé og røykte og drakk og snakket», forteller Lebowitz til regissør Martin Scorsese i den første dokumentarfilmen han laget om henne, «Public Speaking», i 2010.

Ti år er gått, Lebowitz har passert 70, men er like frisk og freidig som før. I «Pretend it’s a City» får seerne en gylden anledning til å bli kjent med, eller oppdatere seg på et amerikansk ikon.

Lebowitz har opparbeidet seg denne posisjonen gjennom utrettelig arbeid som helst består av å gjøre ingenting. Om seg selv sier hun at hun er notorisk lat, et krav for å kunne observere og fundere over byen hun lever i og menneskene som utgjør den.

Lebowitz hater turister. Hun mener byen New York gjorde en utålelig bommert da den bestemte seg for å satse på turisme for å redde en skakkjørt økonomi tilbake på 70-tallet. At hun selv er blitt en av metropolens attraksjoner der hun baner seg veg til stamstedet The Waverly Inn, i håndsydd svart dressjakke over en kritthvit skjorte og blå jeans over egendesignede cowboystøvler, er en ironisk sideeffekt.

«Om jeg tror på å ta hevn? Selvfølgelig! Ta hevn når du kan! Tilgivelse? Det er for de kristne; Jesus kom til jødene og snakket om tilgivelse og mesteparten av dem fulgte han. Vi som ble igjen ... vel, min Gud er en fordømmende Gud. Jeg har nok min fordømmelse fra ham», konstanterer Fran Lebowitz.

Lesbisk jødisk intellektuell

Rollen som riksrefser fikk sin spede begynnelse da Fran Lebowitz tidlig i 20-årene landet en fast spalte i Andy Warhols legendariske magasin «Interwiew». Herfra satte hun fingeren i øyet på samfunnstendenser og menneskelige svakheter, noe hun fortsatte med i bladet «Mademoiselle».

Det er disse spaltene som er grunnlaget for den enorme suksessen til essaysamlingene, som siden ble gjenutgitt under tittelen «The Fran Lebowitz Reader» i 1994. Det er en form for gjenbruk Lebowitz synes godt om.

«Jeg har alltid forsøkt å få betalt flere ganger for de samme artiklene, konstaterer hun tørt under ett av de mange foredragene hun har liggende på Youtube.

Fran Lebowitz er bare forpliktet av sitt eget intellekt, av å undersøke med tanken og å formulere det hun observerer fra sitt eget ståsted. Ståstedet hennes som lesbisk jødisk intellektuell uten formell utdannelse, anser hun som en ubetinget styrke når det gjelder å påpeke kulturens mangler og folks generelle toskeskap. Som hun sa i intervjuet med Blikk i New York i 2014: «Ordentlige kunstnere står på utsiden».

«Pretend It’s a City», Netflix, fra fredag 8. Januar.

Powered by Labrador CMS