Meninger
– Hvor er det egentlig Oslo Pride er på vei?
Til tider virker det som om hovedfokuset er å skjenke skeive dritings, snarere enn å være den skeive kamparenaen festivalen en gang var ment å være, skriver Paul Omar Lervåg.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I Blikk har det vært debatt mellom Karl-Johan Bruun-Olsen, medlem i FRI Oslo og Viken, og Dan Bjørke i Oslo Pride.
Debatten har handlet om det er Oslo Prides mandat å drive bar.
Men kanskje bør vi løfte blikket litt, for dette handler om mer enn en enkelt sak.
I 2026 skal FRI Oslo og Viken stemme over om Oslo Pride skal løsrive seg fra organisasjonen. Det er ikke bare et juridisk spørsmål, men et spørsmål om festivalens sjel.
Så la oss spørre: Hvor er det egentlig Oslo Pride er på vei?
Sjel på avveie
Oslo Pride har i økende grad blitt en kommersiell festival.
Til tider virker det som om hovedfokuset er å skjenke skeive dritings, snarere enn å være den skeive kamparenaen festivalen en gang var ment å være.
Fra mitt ståsted ser det ut som Oslo Pride ønsker å bli en virksomhet for kjøp og salg av alkohol til skeive. Tendensen blir enda tydeligere nå som de har åpnet baren The Agenda med helårsdrift.
Dette tilsynelatende helt utenfor mandatet de har fått fra eier FRI Oslo og Viken.
For meg er ikke baren i seg selv det største problemet. Den er snarere et symptom på noe dypere: en festival som gradvis mister sjela si til kommersielle krefter.
Lite originalt
Hva er egentlig planen med enda en bar?
Vi har allerede London Pub, Elsker, Caesar og Baba bar. Skal Oslo Pride konkurrere med disse?
For det er jo i praksis det som skjer, at vi får flere om det skeive beinet.
Det er ikke nødvendigvis positivt. Det kan faktisk bidra til å svekke det skeive utelivet. Er det virkelig det Oslo Pride ønsker å bidra til?
Jeg forstår ikke intensjonen bak prosjektet.
Ifølge Dan Bjørke er baren et uttrykk for nytenkning. Men er det egentlig nytenkning å åpne enda et sted som selger alkohol? Knapt. En bar er trolig det minst originale prosjektet man kan komme på.
Å gjøre Oslo Pride gradvis mer lik Oktoberfest, bare med regnbueflagg i stedet for lederhosen, er heller ikke særlig nyskapende. Det er en drikkefest i regnbuens farger, ikke et løft for skeiv aktivisme.
Distanse fra aktivisme?
Oslo Pride har blitt en festival som ikke ser ut til å forstå at Pride House er viktigere enn Pride Park. Det virker nesten som ledelsen i Oslo Pride har blitt flaue over hvor de kommer fra.
Festivalen, eller i det minste de som leder den, virker mer opptatt av å selge oss ting enn å gi oss en plattform å kjempe fra.
Ønsker Oslo Pride å distansere seg fra den skeive aktivismen? Er det det dette egentlig handler om?
Har kampene for skeives rettigheter blitt så krevende at de nå forsøker å beskytte sin kommersielle virksomhet ved å bryte ut av FRI?
Har det blitt for ubehagelig å stå i motvinden?
Har Oslo Pride blitt en medvindsstøttespiller for skeive rettigheter, så lenge det ikke koster noe?
Og hva med FRI?
Der finnes det også stemmer som ønsker separasjon, men da for å distansere seg fra den overflatiske festingen Oslo Pride har blitt.
Å gi fra seg Norges største skeive festival til kommersielle interesser er mildt sagt vanvittig.
Nei, løsningen er ikke å distansere seg fra hverandre.
Oslo Pride skal og bør fortsette å være demokratisk forankret og styrt av de skeive organisasjonene. Ikke en overfladisk kommersiell aktør.
Løsningen er å snu skuta før Oslo Pride ender opp som Oktoberfest for skeive.
