Meninger
Skeive journalister trakasseres mer
Er du skeiv og jobber i norsk mediebransje, er det markant større risiko for at du blir utsatt for trusler, vold og trakassering, sammenlignet med ikke-skeive kolleger.
Dette innlegget ble først publisert i Journalisten. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Det er et stort problem, både for den som rammes av det, for mediene selv og for det norske samfunnet.
Norsk Journalistlag (NJ) får hvert tiår gjennomført større undersøkelse blant våre medlemmer om deres arbeidshverdag. I vår nyeste studie, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), svarte over 2000 personer. Denne gangen inkluderte vi spørsmål om hvorvidt den som svarte tilhører en minoritet.
275 av respondentene svarte bekreftende på dette. De utgjør 13 prosent av utvalget og spesifiserte at de er alt fra urfolk og andre nasjonale minoriteter, innvandrere fra Europa og resten av verden, de har funksjonsnedsettelser og de tilhører LHBTQ-gruppa.
Den siste er den største og utgjør 5 prosent av respondentene, nesten 100 personer. Det er denne gruppen mange heiser regnbueflagget for i hele landet akkurat nå, for å vise at de heier på mangfold og inkludering.
Minoritetene blir mest trakassert
Da er det forstemmende å se at blant de som svarer at de tilhører en av minoritetsgruppene er det 40 prosent som har opplevd å bli trakassert det siste året, mens andelen er 30 prosent blant ikke-minoritets-journalister.
Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Trakassering er forbudt (likestillingsloven § 13) og loven ikke stiller krav om at gjerningspersonen skal ha hatt som formål å trakassere, så lenge den rammede opplever det som trakassering.
Undersøkelsen viser at det er svært store individuelle forskjeller i hvor mye uønsket seksuell oppmerksomhet en person tåler før de opplever det som trakassering. Det betyr at det reelle antallet som blir trakassert kan være høyere enn det våre tall viser, i juridisk forstand.
Aller størst utslag på trusler
Enda verre er det når vi spør om trusler: 18 prosent av minoritetene har opplevd å bli truet på grunn av jobben de gjør, det er relativt sett en 63 prosentpoeng større andel enn de som ikke tilhører en minoritet, der 11 prosent svarer det samme.
Det er viktig å påpeke at disse tallene inkluderer alle de 275 respondentene i minoritetsgruppene, og på noen områder er det det å være ikke-etnisk norsk som er den største risikofaktoren.
Unntaket er de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet det siste halvåret, der LHBTQ-gruppa har den tvilsomme æren av å toppe lista med 28 prosent.
13 prosent av ikke-minoritetene forteller om det samme.
Urovekkende tall
Vår undersøkelse viser, i likhet med en fersk undersøkelse i regi av NRK og som også har samlet tall fra flere andre mediehus, at urovekkende mange journalister utsettes for ulike former for trakassering og trusler, noen ganger også vold.
Det er skremmende i seg selv. Bekymringen for å bli utsatt for trusler eller trakassering påvirker valg av saker og vinklinger, man blir mer forsiktig og kan droppe de mest kontroversielle sakene. Med andre ord er effekten, selvsensuren, negativ for ytrings- og pressefriheten.
Når saker som burde blitt belyst ikke blir det, er det i ytterste konsekvens også et demokratisk problem.
Mangfold og festtaler
Vi er mange som snakker om betydningen av mangfold når det er tid for festtaler. Mangfold er også en bevisst satsing for mange mediehus.
Det er viktig å ha journalister og redaksjonelle medarbeidere som har god kjennskap til alle grupper i samfunnet, også minoritetsgrupper. Det fører til bredere kildegrunnlag, bedre kunnskap om saksområder og en mye rikere (og mer korrekt) historiefortelling om samfunnet vårt.
Dette er innsikt både mediene og samfunnet har stor nytte av.
NJ oppfordrer alle til å stå opp mot trakassering av journalister med minoritetsbakgrunn. Og vi håper at mediehusene er bevisste på at de har en gruppe ansatte som er mer utsatt enn flertallet, og etablerer et godt system for forebygging, håndtering og oppfølging.
Det burde ikke være nødvendig, men det er det.