Intervju
– Jeg misliker påstanden om at «alle cisfolk er håpløse». Det er ikke bare cisfolk som er håpløse. Jeg er overrasket over mange som også har en minoritetsidentitet, og også må kjenne på utenforskap, men er like sinte som mange i majoritets- samfunnet, sier Wik.
Foto: Caroline Ugelstad Elnæs.
HKS 20 år
Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo fyller 20 år. Blikk har fått komme inn på helsestasjonen som har vært mer omdiskutert i sitt tjuende år en noen gang tidligere.
I år er det 20 år siden Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo ble startet. Gratistilbudet retter seg mot unge opp til 30 år som måtte ha spørsmål knyttet til kjønn og seksualitetsmangfold og holder til i samme bygg som Grünerløkka helsestasjon sine lokaler på Rosenhoff. Her møter Blikk avdelingsleder Ingun Wik, som inviterer oss inn på kontoret sitt i sjuende etasje. Veggene er pyntet med motiverende ordtak, et HKS-banner står sammenrullet bak døra og fra taket henger en remse med ballonger etter en feiring– passende nok i transflaggets farger – som henger igjen etter en av de ansattes bursdagsfeiring. Det er ikke ditt klassiske, sterile legekontor.
– Vi som jobber her har en spesialkompetanse, men vi skal ikke sette oss over liv og død, hvem som skal få hjelp og hvem som ikke får det, sier Wik.
– Jeg har lært like mye av de som har vært innom kontoret mitt, som de har lært av meg. Det viktigste jeg har forstått etter 12 år her, er at de forestillingene om kjønn og seksualitet som jeg har vokst opp med, er utrolig gammeldagse og utdaterte. Selv passer jeg inn i det heteronormativt streite: jeg har vært sammen med en cismann i 35 år og lever et A4-liv med unger, men jeg synes jo også at det er problematisk at samfunnet har en så begrenset forståelse av kjønn og seksualitetsmangfold. Ut ifra de betegnelsene som vi har tilgjengelig i dag, opplever jeg meg mer panfil, enn heterofil.
Profesjonskamp
Digital
12 måneder
699,-
KJØP
Digital + Magasin 12 måneder
798,-
KJØP