25. juni
Matapour sier han skjøt fordi han var sint på politiet og staten
Torsdag forklarte terrordømte Zaniar Matapour seg for første gang om Oslo-angrepet i 2022. Han sier han var sint på staten på grunn av en barnevernskonflikt.

– Jeg var sint på politiet og PST, på systemet, staten og måten rettssystemet fungerer på. Du kan kalle det hevn, fortvilelse – hva du vil, sa 46-åringen i Oslo tingrett.
– Var det politiet du opprinnelig ville skyte, spurte dommer Kim Heger.
Matapour svarte bekreftende og utdypet med at han har vært sint i flere år.
– Politikerne kommer på TV og skryter «politi i gatene». De er tilgjengelig, da tar jeg dem. Jo mer de er i gatene, jo mer får jeg tak i dem.
Bekreftet ed til IS
Han fortsatte med å si at han hadde droppet angrepet dersom PST hadde tatt kontakt og hjulpet ham med barnevernssaken.
Et sentralt punkt i saken mot Bhatti er kontakten han hadde med en han trodde representerte ekstremistgruppen IS, men som egentlig var en agent for den norske Etterretningstjenesten.
I retten bekreftet Matapour at han spilte inn en troskapsed – en bayah. Likevel nektet han for at det skjedde på oppfordring fra Bhatti og fordi han støtter IS.
– Jeg er i opposisjon til staten, sa han.
– Men hvorfor sendte du den til Bhatti, spurte Heger.
– Jeg vet ikke, han er en person som er lojal. Hvis jeg gir det til ham, så tar han vare på det, sa Matapour. Han ønsket ikke å si hva Bhatti skulle gjøre med troskapseden.
Ut mot aktor
Innledningsvis gjorde Matapour det klart at han ikke ønsker å svare på spørsmål fra aktoratet.
– Dere lyver og villeder i saken. Jeg husker det fra sist, sa Matapour til aktor Aud Kinsarvik Gravås.
Han begrunnet dette med at han ikke stoler på domstolens «integritet» og at den norske stat belønner «korrupsjon». Han viste også til at nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) var dommer i en sak om barnefordeling og vitnet mot ham i fjor som leder for EOS-utvalget.
Han ville likevel svare på spørsmål fra Bhattis forsvarere og dommer Kim Heger.
– Jeg kom egentlig for allmennheten. De fortjener å få vite sannheten, sa Matapour da Heger spurte ham om hvorfor han forklarer seg i saken.
– Så dem ikke på 20 dager
Bhattis forsvarer Bernt Heiberg spurte innledningsvis Matapour om familielivet og konflikten med barnevernet.
– Jeg levde et helt rolig familieliv, men så gikk de etter barna mine.
Matapour fortsatte med å si at livet hans ble ødelagt gjennom saken med barnevernet fra 2019.
– En dag da jeg skulle hente barna mine, fikk jeg beskjed om at staten hadde hentet dem. Jeg så dem ikke på 20 dager. De var «kidnappet».
Bhatti: Ville hjelpe
Matapour svarte lavmælt, virket oppgitt og så mye ned da han ble spurt ut om barna.
Også under Bhattis forklaring forrige uke kom det også fram at Matapour var svært opprørt over konflikten med barnevernet.
48-åringen hevdet da at han i tiden fram mot masseskytingen i 2022 kun var opptatt av å hjelpe vennen med barnevernssaken. Den kjente islamisten sa at han var med på flere møter med barnevernet sammen med Matapour.
Ingen klem
Matapour ble ført inn i salen i Oslo tingrett i håndjern, men fikk dem tatt av da han ble satt i vitneboksen. 46-åringen var iført hvit bønnelue, en blå genser og grønne bukser.
Skjegget var likt det han hadde under rettssaken i fjor.
Matapour og Bhatti ga hverandre en klem da rollene var byttet i fjor. Torsdag ble det ingen klem eller hilsing.
Forrige uke sa Bhatti at de to møttes første gang i 2016 og hadde sporadisk kontakt fram til 2021, da barna deres begynte i samme barnehage. Matapour svarte bekreftende på at han og Bhatti har vært venner.
30 års forvaring
Matapour ble dømt til 30 års forvaring for 25. juni-angrepet for tre år siden. To personer ble skutt og drept og flere alvorlig såret da han åpnet ild mot personer som feiret pride på utestedene Per på Hjørnet og London Pub i Oslo sentrum.
Påtalemyndigheten mener på sin side at angrepet skjedde etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. 48-åringen nekter straffskyld.
Noen måneder etter angrepet ble Bhatti internasjonalt etterlyst, og han satt i varetekt i Pakistan fram til mai i fjor.
(©NTB)