Kultur
Bokbad med Gudmund Vindland har blitt film – Se filmen her
– Han forteller om en tid som for de fleste unge i dag fremstår som ukjent og fremmed, sier produsenten av «Å skrive seg fri».
– Det viktigste for oss er at samtalen når et publikum og blir bevart som en del av nyere norsk skeiv kulturhistorie.
Det sier produsent Geir Melgårdsbakken, som står bak dokumentarfilmen «Å skrive seg fri».
Se filmen nedenfor
Han kaller opptaket av en samtale mellom Jon Reidar Øyan og forfatteren Gudmund Vindland et kulturhistorisk dokumentasjonsprosjekt.
Vindland, som skrev den første store homoromanen på norsk «Villskudd», forteller i bokbadet om litteratur, kjærlighet, utenforskap, oppvekst, forholdet til Jens Bjørneboe og bakgrunnen for hans nye romanen,‘Lystseilas mot finere strøk’.
Så seg selv i «Villskudd»
Melgårdsbakken understreker overfor Blikk at dette ikke et kommersielt prosjekt. Bokbadet med Vindland tidligere i år gjorde rett og slett inntrykk på ham.
– Jeg leste romanene hans, «Villskudd» fra 1979 og «Stjerneskudd» fra 1989, i en periode av livet hvor jeg var i ferd med å komme ut som homofil.
Bøkene ga ham et innblikk i hvordan det var å leve som homofil i Norge på 1960- og 1970-tallet.
– Det som kanskje gjorde aller størst inntrykk, var hvor mye som hadde forandret seg på forholdsvis kort tid.
– Bare et tiår eller to skiller ungdomstiden min fra den virkeligheten Vindland forteller om, og likevel er forskjellene store.
Flyttet grenser
Melgårdsbakken sier at bøkene ga ham en større forståelse av sin egen situasjon, men også av dem som har gått foran.
– De har levd med fortielse og fordømmelse, og frykten for å bli avslørt, men også kjempet og flyttet grensene for hva samfunnet var villig til å akseptere.
– De erfaringene bidro til at det etter hvert ble enklere for min generasjon å være åpne om hvem vi var.
Kjenne historien
Han sier at han forstod hvor verdifulle disse fortellingene er, da han hørte Vindland fortelle om livet sitt.
– Han forteller om en tid som for de fleste unge i dag fremstår som ukjent og fremmed, der rettigheter og muligheten til å leve åpent ikke var en selvfølge.
– Det er kanskje nettopp dette som gjør historiene så viktige, de minner oss om hvor kort tid det er siden samfunnet vårt så fundamentalt annerledes ut.
Bøkene ga leserne muligheten til å speile seg i andres erfaringer, kjenne seg igjen og kanskje tørre å ta skrittet ut i åpenheten, mener Melgårdsbakken
– Gjennom ordene sine hjalp han andre til å finne frihet, og nå vil jeg å bidra til at de lever videre.
– Når et menneske går ut av tiden, forsvinner også et unikt vitnesbyrd om den og det vi ikke tar oss tid til å dokumentere i dag, kan være tapt for alltid i morgen.
