Naturalia
Jeg sitter med det inntrykket at homoer er mer enn gjennomsnittlig glad i å være nakne. I den siste tiden har, som seg hør og bør på arrogante Østlandet og kun avbrutt av et par overraskende snøstormer, vårværet begynt å flørte stadig oftere med sommeren. Det innebærer i første omgang parkplanlegging og cava på gulgrønt gress som vi brenner insisterende firkanter i med engangsgriller. Men om ikke altfor lenge slenger jeg meg på 30-bussen med en kvast moreller og en god bok for å ligge som en naken sjøløve på nuden på Huk. Der kommer jeg til å reflektere over de samme to tingene jeg gjør hvert år. Den ene er at peniser er litt fascinerende, den andre er at det er veldig mange homser og lesber der. Ja, for det er det! Snittet på tre til fem prosent av befolkningen kan ta seg en bolle på Huk. Det er eksempelvis ikke mange andre steder jeg møter så mange jeg har intervjuet for Blikk. Den første sommeren jeg var der hilste jeg så mange ganger med rumpa bar på folk jeg hadde møtt i jobbsammenheng at jeg vurderte å begynne å bade i usolidarisk bikinibukse. For er det en regel så er det den at man møter folk enten når man dingler fra svaberg til svaberg, eller når man har vasset opp til halvklein knehøyde. (Dette vet min trønderkjære litt om, fordi hun har blitt presentert for flere venner av meg kun ikledd spredte dråper av Oslofjorden). Noen ganger har jeg lurt på om fenomenet homo-Huk har noe med geografi og kultur å gjøre. For klientellet er unektelig litt «Grünerløkka» og der er det som kjent en del homoer. Men det gjelder ikke bare Huk. Kanskje mer andre steder. Rett borti saltvannssvingen har vi Homolulu. Rundt omkring ligger andre nakenhomostrender jeg ikke kjenner til eller husker navnet på. Det er badstuer og saunaer og parkeringsplasser og andre grønne oaser i Oslomarka. De sistnevnte er jeg ikke veldig bevandret i. Heller ikke Mykonos og visse viker på Kanariøyene og andre reisemål det er gutta som hovedsakelig vender snuten mot.
