Meninger

«Hvem er du?»

«Når noen spør oss hvem vi er svarer vi ofte med hva vi heter og gjør, og et pass kan dokumentere hvem vi er. Men dette gir like vel ikke et fullstendig svar på hvem vi er. Identitet er så mye mer; våre relasjoner, interesser, kompetanse og verdier. Og viktigere enn bildet og informasjonen i passet, er opplevelsen vi selv har av hvem vi er, og det er det ingen som kan ta fra oss, eller?» spør Mari-Mette Graff.

«Når vi betviler noens identitet stjeler vi fra dem, for å stjele er å ta noe som ikke er vårt», skriver Mari-Mette Graff.
«Når vi betviler noens identitet stjeler vi fra dem, for å stjele er å ta noe som ikke er vårt», skriver Mari-Mette Graff.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Teksten står for skribentens regning.

«Du skal ikke stjele», lærer vi i det 7. bud. Selv om vi låser døra når vi går ut, tror jeg menneske i dag er mer redde for et identitetstyveri, enn at noen skal stikke av med innbo og løsøre. Om noen får kontroll over identiteten din risikere du at store verdier går tapt før du får stoppet det.

Den viktigste verdien er vår identitet. Om noen betviler den er det vanskelig å forbli uberørt. Selvfølgelig er det ikke slik at vi må låne øre til det som sies og gi andre rett. Samtidig er det slik at om vi gjentatte ganger opplever at vår identitet blir betvilt, vil det over tid være vanskelig å ikke kjenne på mistenkeliggjøring og avvisning.

Så hva gjør det med et menneske å bli fortalt at det ikke finnes? At det er en innbilning?

Vi mennesker har så lett for å dele verden inn i absolutter, ha en såkalt binær forståelse med enten-eller. Godt-ondt, Gud-djevel, mann-kvinne. Men Guds skaperverk rommer så mye mer. I salmenes bok leser vi: «Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden. Dine øyne så meg da jeg var et foster. «Vår dypeste identitet er definert av Gud, vi er alle skapt i Guds bilde, helt uavhengig av hvordan andre ser oss.

Med hvilken rett betviler vi at noen mennesker er utenfor skaperverket på grunn av kjønnsidentitet? Alle mennesker er skapt i Guds bilde, uavhengig av om de som identifiserer seg som mann eller kvinne, ikke-binær eller trans, om vi elsker en av motsatt kjønn, samme kjønn eller ikke synes kjønn er avgjørende for hvem vi elsker.

Jesus levde i et samfunn med klare maktstrukturer; det var forskjell på slave og fri, romer og greker, kvinne og mann. Også vårt samfunn har maktstrukturer som bidrar til undertrykkelse og diskriminering for den man er. Fordi undertrykkelse av grupper henger sammen, henger også kampen for frihet og like muligheter for alle mennesker sammen. Vi kan ikke forholde oss likegyldige til hvordan det er å være skeiv, transperson eller ikke-binær, hvordan det er å være same, hvordan det er å ha funksjonsvariasjoner eller hvordan det er å være flyktning. Det er derfor vi sier at ingen er fri, før alle er fri. Å høre sammen i å være utsatt og truet er også et fellesskap, men det er ikke det fellesskapet Jesus kom for å sette oss fri til.

Når vi betviler noens identitet stjeler vi fra dem, for å stjele er å ta noe som ikke er vårt. Andres identitet er ikke vår eiendom, like lite lite som andres penger er noe vi kan forsyne oss fritt av. Vi vet at vi ikke skal stjele, så hva er det som gjør at mennesker som ikke ville finne på å stjele andres verdisaker ikke har hemninger når det gjelder å stjele andres identitet ved å stille spørsmålstegn ved legitimiteten av deres selvforståelse når det kommer til kjønn?

I fortellingen om Peter som fornekter Jesus møter vi et menneske som både fornekter Jesus og en del av sin egen identitet, det at han er en av Jesu disipler. Det er lett å kjenne sympati med Peter, Jesus var nettopp tatt til fange, og det var hatsk stemning, mye stod på spill. Slik er også mange av samtalene om skeive mennesker, særlig når det kommer til de av oss som definerer seg som trans og ikke-binære. Det blir fort store bokstaver og høy stemme, nyanser og kompleksitet forsvinner på bekostning av å skulle ha rett. Og de som når alt kommer til alt sitter med definisjonsretten forsøkes kneblet og usynliggjort, med henvisning til utdatert biologi og bokstavtro lesning av Bibelen. Det er lett å bli engstelig for å mene noe, enten det handler om at man ikke kjenner seg helt sikker på hva man mener, eller redd for represalier om man ytrer seg. 

Men stillhet har aldri forandret noe. Jesus kom og forkynte kjærlighetens evangelium. Kjærlighet er en ufattelig sterk kraft som kan bygge broer, samle og forsone. Kjærlighet gjør at vi kan se våre medmennesker med respekt og likeverd, også når vi har lite til felles eller ikke liker hverandre. Hvis vi virkelig tar på alvor at vi alle er skapt i Guds bilde, finnes ingen unntak. Også når vi står i uenighet, ikke liker eller ikke kjenner oss igjen i den vi møter, er hen et medmenneske. Hen er skapt i Guds bilde og derfor vårt søsken og bærer av kjærlighet.

Kjærlighet er livet som vant over døden, i det store oppstandelsesmysteriet. Det minnes vi og tar del igjennom nattverden. Ekte kjærlighet kommer fra Gud. Den er en fantastisk gave til oss mennesker som maner oss til handling, og gir oss et glimt inn i himmelriket. 

Powered by Labrador CMS