Skeiv bagatellisering av overgrep og trakassering

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

I 2017 satte #MeToo-bevegelsen seksuell trakassering og overgrep på dagsordenen, og belyste delvis hvor utbredt det er i samfunnet. 

Homomiljøet er intet unntak. 

Jeg er blitt antastet såpass mange ganger at jeg nok ikke ville klart å erindre alle tilfellene selv hvis jeg hadde forsøkt. De fleste av disse fant sted i første halvdel av tjueårene, og jeg hadde begynt å tro at nå som jeg hadde bikket tredve så ville de begynnende tegnene på aldring virke avskrekkende. 

Det viste seg imidlertid å være ganske naivt av meg.

Fredag den 27. juni stod jeg ved en bar i Pride Park og ventet på et par øl jeg hadde kjøpt for to venner jeg var sammen med den kvelden. Det tok litt tid fordi barpersonalet måtte skifte fat på bakrommet, så jeg stod for meg selv på gresset og tittet ned på telefonen, uten å ense omgivelsene i særlig grad. 

Plutselig registrerte jeg bevegelse i sidesynet, og skottet opp i tide til å se inn i et par tomme, berusede øyne før jeg kjente hender grafse meg over rumpa og i skrittet. 

Jeg tok et par skritt tilbake mens jeg stirret på fyren som raget et halvt hode over meg. Jeg var for paff til å ytre et ord. Han glodde bare skamløst tilbake på meg, før det som trolig var en kamerat tok tak i ham og dro ham vekk, for øvrig helt uten å anerkjenne hverken min eksistens eller det som hadde skjedd rett foran ham for bare et øyeblikk siden.

Dersom du ikke skjønner problemet, så er du ikke alene. 

Da jeg fortalte om det som nettopp hadde forløpt til de to ovennevnte vennene mine, var første reaksjon «Jaha? Hvordan var det da?» 

Dette var ingen overraskelse, da jeg har opplevd å få slike opplevelser bagatellisert flere ganger tidligere. 

Et av de mest graverende eksemplene var da jeg, nitten år, ringte en venninne etter å ha blitt voldtatt i beruset tilstand og bare fikk vantro latter til svar. Jeg fikk senere høre fra henne at hun mente at menn ikke kunne bli voldtatt.

Jeg tror ikke det vil være heldig å sammenligne dette med kvinners opplevelser rundt seksuell trakassering og overgrep, fordi jeg vet at det er annerledes både i omfang og art. Det er likevel sjokkerende, og et tankekors, hvor forskjellig man tilsynelatende forholder seg til seksuell trakassering og overgrep begått mot menn, kanskje spesielt blant homofile. 

Jeg har vært heldig på den måten at jeg ikke sitter igjen med varige mén som gjør hverdagen direkte vanskelig, men det har hatt sin pris likevel. Jeg har jo følt meg veldig liten, og opplevd det som veldig nedverdigende og dehumaniserende å bli klådd og tafset på av både fremmede og bekjente uten samtykke, gjerne også gjentatte ganger selv etter at jeg har bedt dem om å slutte. 

Noen ganger har det hendt at de til og med har stukket tungen ned i halsen på meg uten forvarsel, før jeg omsider har fått vridd meg unna. Jeg fikk også nylig vite at en ekskjæreste forgrep seg på meg en gang mens jeg sov.

Det har vært mange tårer og søvnløse netter med grubling, og det har tatt mange år for meg å slutte å klandre meg selv for det som er blitt gjort mot meg.

Slik jeg ser det har denne ukulturen to sider – de som utfører selve trakasseringen og overgrepene, samt de som avskriver slike handlinger som «vanlige» og «noe man må tåle», eller ler det vekk. 

De sistnevnte er også en del av problemet, siden det de driver med både er en rettferdiggjøring av handlingene til overgriperne, i tillegg til å avfeie ofrenes opplevelser, samt stemple deres berettigede reaksjoner som overdramatiske.

Det virker tvilsomt at man noen gang vil bli kvitt dette fenomenet fullstendig, men jeg ønsker inderlig at unge homofile i fremtiden skal slippe å oppleve dette i like stor grad som jeg selv. 

For å oppnå dét trenger vi at problemet løftes frem i miljøet – at det blir snakket om både i LHBT+-fora og rundt brunsjbordet, at gjerningsmennene blir konfrontert, og ofrene tatt på alvor.

Forfatteren ønsker å være anonym. Redaksjonen kjenner identiteten.