Leder
Skeiv nok til hva?
Det kan synes som noen ønsker å hviske ut LHBT+ bakfra. Det burde være en vekker for alle som ønsker å leve frie liv.
I juli i år forsvant alle referanser til bifile fra sidene til Stonewall National Monument (SNM). Dette skjedde under halvåret etter at transpersoner ble fjernet fra minnesiden for det som regnes som fødestedet for den moderne Pride-bevegelsen.
Utviskingen av bifile skjedde vesentlig mer i det skjulte enn da representanter for minnesiden føyde seg nesegrus etter et Trump-forelegg.
Denne snikete endringen bør være en øyeåpner for alle som anser den amerikanske administrasjonens anti-trans-politikk som såkalt målrettet.
Dette selv om – eller nettopp fordi – minnesiden ble endret igjen etter at den uavhengige journalisten Erin Reed publiserte en artikkel om utviskingen. Reeds avsløring ble også dekket i flere skeive medier.
Som flere kommenterte i sosiale medier er det mulig å lese hendelsen som nok et forsøk på å skape splittelse i det skeive miljøet. I dette tilfellet ved å spille på fordommer mot bifile.
Det er liten tvil om at dette er en handling som blekner sammenliknet med hva transpersoner utsettes for fra myndighetshold i USA, og andre reaksjonære stater.
Men det gjør den på ingen måter harmløs, hverken som uttrykk for bifobi eller som talende for et pågående politisk angrep rettet mot alle skeive, uavhengig av hvilke(n) bokstav(er) man definerer seg med.
Temaet for denne utgaven av Blikk er bifobi.
Det ble bestemt lenge før overnevnte hendelser fant sted. Journalisten søkte og fikk støtte av Fritt Ord til hovedreportasjen tidlig i vår.
Bakgrunnen var blant annet levekårsundersøkelser som viser at bifile sliter vesentlig mer enn både lesbiske og homofile.
Vi skal huske at flertallet rapporterer å leve gode liv. Andelen som sliter med fysisk eller psykisk helse har imidlertid ikke gått ned sammenliknet med streite i den grad en kanskje skulle ventet – eller håpet - de siste årene.
Særlig gjelder dette altså bifile, samt folk som bryter med kjønnsnormene og/eller har flere minoritetsmarkører.
Faktisk viser forskning at forskjellene mellom bifile og transpersoners levekår og den øvrige befolknings selvrapportering har blitt enda tydeligere siden de første befolkningsundersøkelsen som inkluderte ikke-heterofile, og senere for ikke-ciskjønnende.
Årsakene til dette er sammensatt. Et av funnene er at bifile og transpersoner oppgir å oftere føle seg ensomme. Altså et opplevd utenforskap, og en mulig mangel på fungerende (skeive) fellesskap.
En annen forklaring handler om fordommer, og de negative holdningene kommer både utenfra og fra ens eget indre.
De ytre fordommene kan handle om villedende forventninger til frivolitet, til å være usikker, feig for å ikke velge fil, til rett og slett en feilslått forestilling om at det kun finnes to filer og at det å være bifil derav er en umulighet.
En klassiker blant fordommene er at du som bi+ bare er dette når du bryter med antatt heterofilt samliv. Som om det er samlivsformen som avgjør seksuell orientering.
Under ligger en mistanke om at man som bifil liksom ikke er helt på ekte skeiv.
Jeg skriver av erfaring, som bifil, gift med en bifil mann: Det finnes verre ting enn å måtte gjenta at selv om jeg lever med ham så er jeg bi. Men det kan vanskelig kalles et privilegium.
I hvert fall ikke i den sammenheng det som oftest ytres; altså i forbindelse med at noen mener man er heldig fordi man slipper å synes som skeiv.
Å være usynlig for seg selv – eller andre – er sjelden noe å trakte etter.
Samtidig er det verdt å minne om at man, i en internasjonal virkelighet der LHBT+ tilsynelatende hviskes ut bakfra, bør vokte seg vel for å låne øre til dem som roper opp om at begrepet skeiv er et problem.
Det er vanskelig å se som noe annet enn del av samme livsinnskrenkende bevegelse.
Begrepet «skeiv» har en historisk forankring, og utvidet betydning. Uavhengig om du velger å identifisere deg under paraplybegrepet eller kun en eller flere av bokstavene må være opp til deg selv.
Og neste gang du merker at du – eller noen andre – bare stiller spørsmålet om du selv, eller andre, er skeive nok. Gjør oppfølgingsspørsmålet: Skeiv nok for hva – eller hvem?
