Skeive har dårligere livskvalitet

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte forrige uke den første større Livskvalitetsundesøkelsen hvor de har undersøkt livskvaliteten til ulike undergrupper av skeive.

SBB fant at et mønster der skeive oppgir lavere livskvalitet enn heterofile. Mens 26 prosent av heterofile svarte at de hadde lav livskvalitet, oppga hele 42 prosent av skeive det samme.

Forskjellen var noe mindre når det kom til høy livskvalitet. Blant heterofile svarte 23 prosent at de hadde høy livskvalitet, mot 13 prosent av de skeive respondentene.

Les hele rapporten her: Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile

Undersøkelsen fant imidlertid også at det ikke var alle undergrupper av skeive som skåret lavere enn heterofile: «Homofile og lesbiske synes å befinne seg i en midtposisjon mellom heterofile og andre ikke-heterofile når det kommer til livskvalitet.» Lesbiske skårer imidlertid noe lavere enn homofile.

Blant bifile, panfile og personer med flytende seksuell identitet «har rundt halvparten lav tilfredshet med livet. Gruppen som skiller seg mest negativt ut er aseksuelle. Nesten 60 prosent av aseksuelle har lav tilfredshet med livet og kun 6 prosent har høy tilfredshet.»

SSB gjør imidlertid oppmerksom på at det var få respondenter som hadde krysset av for aseksuell, slik at det er knyttet statistisk usikkerhet til disse tallene.

Ikke overrasket

FRI-lederHilde Arntsen i FRI er ikke overrasket over funnene i rapporten.

– Dette samsvarer godt med både tidligere levekårsundersøkelser fra SSB og andre undersøkelser av den skeive befolkningen. Det er ikke overraskende at vi på gruppenivå har dårligere livskvalitet enn majoritetsbefolkningen, sier Arntsen.

Brutt ned på undergrupper mener hun også det finnes forklaringer på hvorfor det er forskjeller i livskvalitet mellom homofile og lesbiske og bifile, panfile og aseksuelle.

– Vi har jobbet mye lengre med økt synlighet og rettigheter for lesbiske og homofile, enn for de andre gruppene.

– Det er også viktig å huske på hvordan dette henger sammen med andre faktorer. SSB har for eksempel ikke undersøkt levekår for transpersoner i denne undersøkelsen, som vi vet fra andre levekårsundersøkelser har svært utfordrende levekår.

Ingen homogen gruppe

Hun minner om at det er viktig at vi nettopp derfor ikke ser på lesbiske og homofile som en homogen gruppe.

– Det er mange ting som påvirker livet vårt i ulike faser. Det handler om mer enn seksuell orientering. Det kan handle om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, men også andre grunnlag som ulike funksjonsvariasjoner, hudtone, utdanning og økonomi. De har riktig nok kontrollert for noe av dette, men jeg savner mange av de andre diskrimineringsgrunnlagene i denne undersøkelsen.

Arntsen påpeker at FRI arbeider interseksjonelt, med å se hvordan sårbarhet for diskriminering og dårligere levekår kan ha flere årsaker, og at ulike deler av hvem man er påvirker hver for seg og sammen.

– Det er også viktig å være tydelig på at det ikke er det å være skeiv som i seg selv gir dårlig livskvalitet. Det handler om hvordan vi blir møtt av samfunnet. Og det kan vi heldigvis gjøre noe med.

Ikke minst mener hun det å skape gode, trygge møteplasser for skeive, samt øke kompetansen på skeive liv i alle faser, er viktige virkemidler for å heve livskvaliteten. Noe som så understreker betydningen av at FRI fortsetter å ha stabile økonomiske rammer slik at de kan opprettholde deres kompetansehevende arbeid gjennom Rosa kompetanse og jobbe for trygge møteplasser over hele landet.

– Vi forventer at regjeringen sørger for at tiltakene i handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold blir virkelig.