Kjemper for å få bli

Kurdiske Azad er homo og har vært i Norge i ti år. Selv etter avslag på asylsøknaden kjemper han for å bli i landet. – Jeg tar livet mitt før jeg setter beina på iransk jord, sier Azad til Blikk Nett. Azad (33) kom til Norge fra Nord-Irak i 1999. Den unge homsen og kurderen som nå har fått avslag på asylsøknaden sin, vil inntil det siste sloss mot UDI og Utlendingsnemdas avlsag. – Hvis de sender meg ut av Norge kommer jeg ikke lenger enn til flyplassen i hjembyen i Irak. Jeg vil ta livet mitt før jeg setter beina på iransk jord, sier Azad til Blikk Nett. Azad ser ikke retur som en mulighet, og med ti år i Norge er han etablert her. – Jeg har norsk kjæreste, vi har vært sammen i tre år. Jeg har mange norske venner, både hetero og homo. Men selv om jeg smiler og ler, så gråter jeg innvendig, sier han og forteller at Skeiv Verden og organisasjonen Selvhjelp for innvandrere (SEIF) gjør situasjonen lettere. – Men jeg har det hengende over meg hele tiden mens jeg nå går og venter på svaret fra UDI. Fordi Azad er kurdisk og kommer fra Nord-Irak anser UDI at han kan returnere fordi den delen av landet skiller seg så sterkt fra landet forøvrig. Men selv med UDIs betryggelse ville ikke Azad føle seg trygg. – Familen min vet at jeg er homo. Mange andre også. Jeg har familie både i Tyskland og Sverige. Men ingen av dem vil ha noe med meg å gjøre, sier han og forteller at det har vært episoder i Oslo også. – Etter at jeg har vært i pressen med intervju og fullt navn og bilde har jeg blitt trakassert. Jeg kan ikke bevege meg i kurdiske miljøer her i Norge. Til og med på kurdiske restauranter har de hengt opp avisutklipp med bilde av meg hvor de har skrevet «hore». Tanken på å skulle få nok et avslag velger han å unngå. Det blir for tøft, så han velger å være optimistisk, i hvert fall utad. – Alle vennene mine sier at det vil gå bra. ’Du skal ikke dø du Azad’, sier de. Men det vet de jo ikke. Men jeg velger å tro at jeg får bli her i landet. Hvis ikke hadde jeg måtte gi opp å leve. Lik mange andre i Azads situasjon opplyste heller ikke han til UDI at han er homo da han kom til Norge. – Tolken som var tilstede kjente godt til familien min hjemme i Irak. Jeg turte ikke si noe. På samme tid visste jeg ikke hvordan situasjonen for homofile er i Norge. Det er ikke det første du forteller i et fremmed land. Det er vanskelig å legge planer for fremtiden når noen andre skal avgjøre skjebnen din. Og spør du Azab hva han gjør om fem år, ler han og smiler med hele ansiktet. Men snart klarner øynene og han forteller. – Hvis alt går bra og jeg får oppholds- og arbeidstillatelse så gifter jeg meg med kjæresten min. Jeg drømmer om å bli skuespiller eller sykepleier, sier han og forteller at han uansett vil drive med noe som kan gi andre hjelp. – Jeg er homo til jeg dør, og etterpå også. Jeg vil hjelpe andre i min situasjon, og andre homoer. Det er det jeg kommer til å gjøre her i livet. Så får alt som skjer etterpå bare skje.Azab er gjest hos Brennpunkt på NRK1 i kveld kl 21.30 i anledning dokumentaren «Verre enn dyr»