Ti trinn for en trygg skole

En rapport fra lhbt-organisasjonen IGLYO viser at 71 prosent av Europas unge skeive seriøst har vurdert å ta livet sitt. – Tallene fra Nova og tallene fra våre studier er ikke slitte og triste klisjeer. De er sannheten, og vi har et ansvar for å prate om dem, sier IGLYOs Bruno Selun. Bruno Selun fra IGLYO presenterte organisasjonens forslag til et ti-trinnsprogram for å stoppe trakassering og diskriminering i skolen på konferansen «Trygghet og mangfold» i Oslo i forrige uke. Under samme konferanse la forsker Bera Moseng fram tall som viste at unge homofile i Oslo er svært utsatt for vold og trakassering. – Når dere reagerer på tallene fra Norge, må dere huske på at det faktisk er enda verre i de fleste andre europeiske land, og det må vi gjøre noe med. Man har ett minutt stillhet for alle ofrene etter 11. September. Hva hvis man skulle ha ett minutts stillhet for alle de unge lhbt-menneskene som daglig opplever å plages, trakasseres, bankes, utstøtes og som kanskje velger å ta sitt eget liv? Det ville blitt mye stillhet, påpeker Bruno Selun. Skolen er verst IGLYO (The International Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer Youth and Student Organization) har bygget sin rapport på allerede eksisterende studier og på dybdeintervjuer med 750 europeiske ungdommer. I rapporten lister de opp de fire verste diskriminerings og trakasseringsarenaene; skolen, familien, samfunnet/lokalmiljøet og venner. – Skolen er absolutt verst. Over halvparten sier de har blitt mobbet, trakassert eller banket opp. Og det er ikke bare de som fysisk lider som strever. Usynliggjøring og følelsen av å være ekkel eller ekskludert gir mange store problemer. 61 prosent av de spurte ser hele eller deler av utdannelsen sin som en generelt dårlig opplevelse. Og det er viktig å huske at skolen speiler samfunnet, sier Selun. Minoritetsstress Et av Seluns poenger er at diskriminering fører til minoritetsstress. – Vi ser at denne gruppen ungdommer har større statistisk sjanse for å oppleve rusmisbruk, hjemløshet, spiseforstyrrelser og depresjon. 34 prosent av lhbt-ungdom i Europa har på et eller annet tidspunkt får en offisiell depresjonsdiagnose. Det er det offisielle tallet som er registrert i helsevesenet, i tillegg er det et er store uoffisielle tall der ute. 71 prosent av disse ungdommene har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv 27 prosent har prøvd. – Minoritetsstress og usynliggjøring fører igjen til sosial ekskludering, understreker Selun. Hans definisjon av sosial ekskludering er «en prosess hvor noen individer er dyttet til kanten av samfunnet og hindret i å delta fullt ut på grunn av diskriminering». – Dette kan vi ikke tillate. Vi må aldri glemme at homorettigheter er menneskerettigheter. Det er soleklart og kan ikke renonseres på. Når det kommer til skoleverket må vi heller ikke glemme hvor viktig pensum er. Barna får presentert det som: «Slik pensum er, slik er verden». Hvis da pensum usynliggjør homofili, så finnes ikke homofili i verden. Hvis pensum gjør det til en abnormitet, så er det en abnormitet. Selun mener at seksualundervisningen må legges død. – Den må erstattes med seksual OG emosjonell undervisning. Skeiv er ikke bare et underkapittel under sex, mener Bruno Selun. Ti trinn mot trygghet IGLYO har utarbeidet et ti-trinns-program mot diskriminering og trakassering i skolen. Det har de gjort i samarbeid med lhbt-ungdom fra hele Europa. Programmet er et er ment som et forslag til skoler, både de som driver dem og også til elevorganisasjoner etc. som ønsker å gjøre en innsats for å bekjempe nettopp disse problemene. 1: Si fra at diskriminering og trakassering ikke er greit 2: Rapporter vold og mobbing 3: Ta grep og vis at slik oppførsel får konsekvenser 4: Før logg. Da ser man hvor utstrakt trakasseringen er, om grepene hjelper og om ting blir bedre eller verre 5: Sørg for at informasjon og støtte er tilgjengelig, tillitsvekkende og trygt 6: Skolen er en del av et samfunn og et nærmiljø. Oppsøk dette med holdningsarbeid også 7: Skap allianser der det går an. Lhbt-rettigheter trenger alles innsats 8: Gjør skolen til en sikker plass 9: Slutt å snakke om normalisering. Det er bare å bygge videre på og også skape nye normer og idealet om det normale. Snakk om «vanliggjøring» i stedet 10: Spør unge mennesker. Det er bare de som vet hvordan unge mennesker har det. Få deres deltakelse