Adopsjonskluss

Regissør Ella Lemhagen vil at filmen «Patrik 1,5» skal bety noe. – Når de som syns at homofili er litt ekkelt, til slutt heier på hovedpersonene i filmen, da har jeg virkelig oppnådd noe. I «Patrik 1,5» har hovedpersonene Göran og Sven blitt godkjent som adoptivforeldre, og de tror at de skal få adoptere lille Patrik på 1,5 år. I stedet står den småkriminelle, homofobe 15 år gamle Patrik på døra. Et lite kommategn har blitt plassert feil et sted i byråkratiet. Her starter forviklingene, og her starter en litt annerledes kjærlighetshistorie.    – Jeg ville lage en kjærlighetsfilm, og det er en vanskelig sjanger. På en måte har vi sett alt før, og klisjeene er mange. Jeg ville forsøke noe nytt. Da jeg var ferdig med min forrige film, fikk jeg høre om et teatermanus som handlet om to homofile menn som skulle adoptere. Jeg kjente med en gang at dette ville jeg lage en film om, for jeg ble så nysgjerrig på hvordan det ville gå med dem. I tillegg er det vanskelig for meg å bare lage en kjærlighetshistorie. Jeg må regissere noe som har betydning, noe som lager ringer i vannet. «Patrik 1,5» tar opp et tema som er lite skildret, og det er ikke homoseksualiteten i seg selv som er problemet i denne filmen, men alle de andre utfordringene hovedpersonene står overfor, sier regissør Ella Lemhagen til Blikk Nett.Omfavnet av homofileFilmen «Patrik 1,5» har høstet gode kritikker i hjemlandet. Den blir omfavnet av homofile og plukker ned de fleste priser som kan sankes på gay-gallaer. Samtidlig har den også blitt en kommersiell suksess. «Patrik 1,5» skal nå lanseres over hele verden.     Lemhagen legger det lyse håret bak skuldrene, hviler hodet lett i hånden og ber om enda en kopp kaffe.    – Dette er jättekult, men det er også en travel tid. Jeg var ikke forberedt på noe slikt i det hele tatt. Nå reiser jeg mye rundt, og det er masse spennende som skjer. Samtidig har jeg tre barn hjemme, og jeg vil jo helst ikke være altfor mye borte fra dem.    – Var det vanskelig å finne de rette skuespillerne til filmen?    – Mange har en forestilling om at ikke alle skuespillere vil gjøre slike roller, men bare en eller to av de jeg møtte, var ubekvemme. Jeg merket at noen syns det var vanskelig, og at de ikke visste hvordan de skulle oppføre seg. Men skuespillere vil også gjerne gjøre noe som er utfordrende og uvanlig. Det har vært en del arbeid med å finne de rette.    – Hvilke ringer i vannet kan «Patrik 1,5» lage?    – Den har allerede betydd mye. Mange mennesker i Sverige går og ser den. Gay- verdenen liker den, men det er også viktig at personer i små byer som ikke forstår helt hva dette er, blir engasjerte. Eldre menn som syns det er litt vanskelig og litt rart når Göran og Sven begynner å kysse, vil på slutten av filmen at dette skal gå bra. Filmen har fått de som egentlig er litt homofobe, til å ville at personene i «Patrik 1,5» skal få hverandre. De som syns at homofili er litt vemmelig, ender opp med å bli kjærlighetsfulle. Vi diskuterte dette mye da vi lagde filmen. Vi visste at noen ville syns dette er ekkelt, så vi la det opp veldig bevisst. I starten er det et lite kyss, skrittvis blir det litt mer og litt mer. De som syns det er vanskelig, merker ikke overgangen, og ender opp med å syns at det er helt herlig. «Patrik 1,5» har kinopremiere fredag 13. mars