Delte meninger om kåring
Samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, havnet på listen da Dagbladet kåret Norges mektigste homoer. Selv er han ambivalent til kåringen.–Jeg ser mye positivt ved den, men jeg synes ikke det kommer fram hvorfor det er maktpolitisk relevant at de som havnet på listen er homofile, sier Rossavik til Blikk Nett. De siste dagene har Dagbladet kjørt en artikkelserie hvor de kårer Norges mektigste homoer i ulike sektorer av samfunnet. Frank Rossavik, som er samfunnsredaktør i Morgenbladet, havnet på listen for medier og kommunikasjon. – Jeg velger å tro på Dagbladet når de sier at de vil feire at homoer innehar maktposisjoner, men det jeg synes mangler og som ville gjort denne kåringen mindre problematisk var hvis den var knyttet opp mot homopolitikk. At samtlige på listen hadde opptrådt som homopolitiske makthavere og vært med på å definere en eller annen homopolitisk agenda. Det er forskjell på teoretisk makt og praktisk makt. Jeg savner en klarere problemstilling, og jeg synes ikke det kommer fram hvorfor det er maktpolitisk relevant at de som havnet på listen er homofile, sier Rossavik.«Jødetesten»– Er dette en slags b-liste?– Jeg tror ikke jeg ville havnet på noen liste over mektige personer hvis det ikke var en slik avgrensning, så for min del er det kanskje en b-liste? Samtidig ser du personer som Knut Olav Åmås, som utvilsomt ville havnet på den listen uansett. Jeg tror ikke man er ekskludert fra å komme på generelle lister over makthavere, selv om man også havner på en liste over mektige homoer.– Kunne man byttet ut homo med eksempelvis jøde? «Dagbladet kårer Norges mektigste jøder»?– Hvis man mener noe er negativt, kan man alltid bruke «jødetesten», men jeg synes det blir for søkt i dette tilfellet. Jeg ser ikke på denne kåringen som negativ. Lettvint kanskje, men ikke negativ.– Hva er positivt da?– Jeg synes det er positivt å vise at det finnes homofile i mange fremtredende posisjoner i dette landet. Når Dagbladet sier de gjør det for å feire at homofile i stadig større grad sitter i maktposisjoner, så kjøper jeg det argumentet. Dagbladet synliggjør rollemodeller, og man kan tenkte seg at en maktkåring som dette kanskje gjør det attraktivt for andre homofile makthavere å komme ut av skapet.TøvEspen Egil Hansen er homse og redaktør i VG Nett. At han ikke havnet på Dagbladets liste, sier han at han tar med knusende ro, men han synes kåringen er tåpelig.– Det er ikke det at jeg er så fryktelig provosert, men det første jeg tenkte var at dette er tøv. Selvfølgelig er det flott at det er synlige homofile i mange stillinger, men å kåre den mektigste ut fra seksuell orientering synes jeg er søkt og tåpelig. Jeg tror ikke den makten disse menneske måtte ha eller ikke ha, handler om at de er homofile. Hva blir det neste? Den mektigste bifile? Hansen etterlyser en annen innfallsvinkel.– Det er alltid interessant å diskutere aspekter ved makt, og hva som gjør at et menneske har makt. Hvis Dagbladet hadde ønsket å sette søkelys på hvem som har mest gjennomslagskraft når det kommer til å sette dagsorden eller fremme et politisk syn, ville det vært noe annet. Men hvis man har gjennomslagskraft er det uansett irrelevant hvem man deler sitt seksualliv med.Omvendt stigmatiseringEspen Egil Hansen er usikker på hvor gjennomarbeidet listen er. – Jeg er overbevist om at de har gått glipp av en del mennesker som, hvis de hadde gjort bedre research, hadde fylt ut bildet mye mer.Bjarte Hjelmeland, teatersjef ved Den Nationale Scene, ble kåret til den mektigste homoen innen norsk kulturliv. Hjelmeland uttaler til Dagbladet han ser på kåringen som en slags form for omvendt stigmatisering. Espen Egil Hansen sier han forstår hva Hjelmeland mener. Han er også uenig med Frank Rossavik i at «jødetesten» er irrelevant.– Hadde de kåret Norges mektigste jøder ville de fått trøbbel. Jeg tror også man bare såvidt hadde sluppet unna med Norges mektigste innvandrer.– Har homofile mye makt i Norge?– Nå skal jeg komme med mitt private inntrykk, men jeg tror det spiller fint liten rolle om du er homo eller hetero når det kommer til å få en maktposisjon. Jeg fikk ikke jobben min fordi jeg er homo, for å si det sånn, sier VGs nettredaktør.