I filmen «Lønsj», som har premiere 1. februar, spiller Aksel Hennie en sur, bitter og umoden homse. Modellen for Christer bor i Oslo, og har de samme faktene og den samme hårsveisen.– Jeg tror han vil kjenne seg igjen, sier Aksel Hennie til Blikk. Da Aksel Hennie leste manuset, tenkte han at han ikke var riktig skuespiller for jobben. Rollen Christer var mye yngre enn han, og Hennie følte at problemene hans var for «unge» for en fyr på 32 år. – Jeg mente den burde spilles av en jente eller en mye yngre gutt. Men regissøren Eva Sørhaug ville at jeg skulle spille Christer, så vi pratet oss fram til hvordan det kunne gjøres. Christer var ikke homse da jeg leste manuset. Han ble det i jakten på å finne fram til hva slags kjerne karakteren hadde. For meg framsto Christer som en sutrete tenåring. Jeg ville skape et menneske som var senere moden enn de fleste. En fyr på 32 år som har like mye å bevise som en 16 år gammel tenåringsjente. Så tenkte jeg; «Hva med en sur, bitter og umoden homse?», sier Aksel Hennie til Blikk.
– Er hans manglende modenhet en konsekvens av at han er ukomfortabel med at han er homo?
– For å være helt ærlig, så har jeg tenkt veldig lite på legningen hans siden filmen ikke handler om det. Det er hvordan han oppfører seg overfor folk som er vesentlig. Han lager seg et ytre som han tviholder på. Akkurat dette skjer jo i de fleste miljøer, enten du er hiphoper, homse, fotballspiller eller hva som helst. Det er normer på hvordan du skal oppføre deg. Christer har gått inn i en ferdiglagd modell som verken passer han eller noen andre.
En vanlig kjip fyr
Henie understreker at det er viktig for han å få fram at Christer hadde gått inn i en modell uansett hva slags legning han hadde hatt. – Derfor er jeg ikke så ivrig på at dette framstilles som en homorolle. Jeg spiller en vanlig, kjip fyr som tilfeldigvis er homo. Christer ville uansett gått på akkord med seg selv for å nå målene sine. Han har laget en livsløgn som handler om at han er en vellykket fyr. I stedet for å bruke penger på husleie, bruker han 3 000 kroner i uka på frisør. Og det er vel sånn cirka det samme pengene ville ha blitt brukt til hvis du ga dem til en litt sur tenåringsjente med dårlig selvbilde.
– Var det en morsom rolle å spille?
– Det var dritgøy. Mange journalister spør om det var veldig annerledes å spille Christer fordi han er homo, men det var jo ikke det. Nå har jeg aldri vært forelska i en gutt, men om jeg hadde vært det, så ville jeg jo regne med at den forelskelsen ikke hadde vært annerledes enn den jeg har for kjæresten min. Hver enkel karakter har jo sin måte å være på, sin dialekt, sin sosiolekt og sin måte å se verden på, så man må jo sette seg inn i dette i alle roller. I «Lønsj» har jeg, i likhet med de fleste roller jeg gjør, bygd opp en karakter som er en blanding mellom folk jeg har møtt, manuset, Evas innspill, og meg selv. Men jakten på å finne Christer var så åpen, og det var utrolig morsomt.
Christers rollemodell
Henie gikk drastisk til verks da han skapte Christers utseende. Han slanket seg mange kilo og fikk lange negler. – I tillegg har jeg virkelig kjempet for parykken hans. Det er noe veldig merkelig å ha en hårsveis som er problematisk. Hva slags fyr er du da? Denne sveisen er det så mange som har, og det er faktisk en mann som er rollemodellen til Christers hår. Jeg kjenner han ikke, men har gått forbi han mange ganger og studert han litt i skjul. Jeg vet ikke om han er homo, men han har de samme faktene som Christer og den samme hårsveisen som han. Han burde kjenne seg igjen dersom han ser filmen, sier Aksel Hennie.Les hele intervjuet med Aksel Hennie i Blikk magasin som er i salg i Narvesen nå.
