L- for Leve skjult

Selv om lesbiskhet stadig blir mer synlig i Tyrkia, er det ikke å komme utenom at majoriteten av lesbene i dette konservative og muslimske landet lever skjult for familie og på jobben. – Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis familien fant det ut. Jeg tror de ville blitt knust, sier Songül til Blikk Nett. Blikk møter Songül (28) på lesbeklubben Karantina i Taksim-området. At Karantina betyr karantene blir bare en ironisk kommentar til dagens tematikk, selv om både navnet, og det Songül sier, står i kontrast til de flørtende, klinende, tett dansende og svært synlige lesbene i lokalet. De ser ikke ut til å ha en millimeter av et problem med å innfinne seg med hvem de er. – Du kan regne med at få av disse jentene er åpne for familie eller på jobb. De vil aldri innrømme å ha vært her. De fleste lever et dobbeltliv.Uaktuelt å være åpenSelv har Songül en kjæreste hun har vært sammen med i litt over et år. Foreldrene tror at de bare er venner. Songül bor hjemme som mange unge kvinner gjør, og kjæresten overnatter ofte. – I den tyrkiske kulturen er det mye rom for intimitet mellom menn og mellom kvinner. De færreste vil reagere på at to jenter leier hverandre, og foreldrene mine synes det ikke er noe rart at kjæresten min overnatter. Jeg tror ikke de mistenker noe. Den eneste jeg kan tenke meg at har en anelse er kusinen min, men hun har aldri nevnt det. Jeg og kjæresten min snakker til og med om å flytte sammen. To jenter kan fint bo sammen som venninner. Songül ser overhodet ikke på det som en mulighet å fortelle foreldrene at hun er lesbisk. – Foreldrene mine er troende muslimer. De ville syntes det hadde vært grusomt og galt hvis de fant ut at jeg var lesbisk. Så det er ikke noe alternativ å fortelle dem det. I hvert fall ikke nå.Redd for skammen– Hva er du mest redd for?– Jeg vet om jenter som har blitt utstøtt av familien, eller blitt tvunget til å gifte seg. Jeg kan ikke forutse hva foreldrene mine hadde gjort, men jeg er så redd for at det ville knust dem. Jeg orker ikke tanken på at de skulle gråte eller være ulykkelige. At de skulle skammet seg over meg. Det er jo faktisk min jobb å være en god datter.– Synes ikke du det er vanskelig?– Jeg er så vant til å leve sånn at jeg ikke tenker på at det er vanskelig. Jeg har en jobb og en fantastisk kjæreste. Det går an å leve et godt liv, selv om familien ikke vet at du er lesbisk. Mine nærmeste venner vet at jeg er sammen med Meltem, så med dem trenger jeg ikke å holde noe skjult. Dessuten er jeg heldig. Foreldrene mine har ikke begynt å mase noe om at jeg skal gifte meg ennå. Jeg er, som de fleste her inne, opptatt av å utsette den problematikken så lenge som mulig. – Så du kommer ikke til å gifte deg?– Jeg vil jo ikke gifte meg med en mann. Skulle jeg giftet meg måtte det blitt med en kvinne. Og da måtte vi dratt til utlandet. Hvis det i det hele tatt hadde gått. Jeg vet ikke…Annen identitetBlikk prater med flere lesber på Karantina. De fleste har historier lik den til Songül. – Jeg fortalte det til mamma. Hun ble veldig veldig opprørt og sint. Til slutt tvang hun meg til å trekke det tilbake. Etterpå har vi aldri snakket om det, sier Hande. – En annen forteller om en venninne som har vært åpen, men som familien likevel prøver å tvinge til å gifte seg. – De sier det er revnende likegyldig om hun er lesbisk. Hun skal likevel gifte seg med en mann.En ting Blikk også registrerer er at mange ikke identifiserer seg med begrepet lesbisk. Anne Ross Solberg har bodd i Istanbul i seks år. Hun mener identitetsbegrepet rundt det å være lesbisk eller sammekjønnselskende er annerledes i Tyrkia enn i Norge.– Det mest tydelige er at det å være åpen rundt seksualiteten din ikke blir sett på som det samme selvrealiseringsprosjektet som det gjør i Norge. Der har vi et syn på veien mot åpenhet som en prosess mot det å bli et helt menneske. Her er kulturen annerledes. De fleste jeg kjenner som tiltrekkes av andre kvinner og som går på klubber og har jentekjærester, er mer opptatt av det praktiske. Om hvordan de skal kunne leve godt som skjult. Hvilke grep de kan ta for å være mest mulig sammen med kjæresten uten at noen oppdager det. Hvordan man kan løse en bosituasjon eller møte med familien, uten at noen mistenker noe. Ideen om å «komme ut av skapet» er verken et ideal eller en ambisjon for mange. Selvfølgelig finner man den tankegangen også, men den er ikke rådende. Mange definerer seg ikke engang som lesbisk.Vanskelig synlighetRoss Solberg tror det handler om synlighet– Tyrkia «oppdaget» at det fantes lesbiske da 80-tallets feministbevegelse trakk fram tematikken. Men likevel har ikke lesbiske vært særlig synlige. I Norge blir man konfrontert med komme ut - historier hele tiden. Man blir på en måte sosialisert inn i en prosess der diskursen om åpenhet, som det eneste rette, er veldig sterk. I tillegg er det selvfølgelig lettere i Norge som, på dette området, ikke er så konservativt som Tyrkia, og man har mange forbilder og kjente homofile som har beredt grunnen. I den siste tiden har lesbiske og lesbiskhet generelt blitt mer synlige i Tyrkiske medier. Ross Solberg sier at det, i praksis, er et tveegget sverd.– Tidligere har lesbiske som ville leve skjult kunne nytt godt av den naiviteten som har eksistert. Altså at to jenter gjerne kan leie hverandre eller sove i samme seng uten at noen tenker at de er annet enn gode venninner. Økt synlighet og mer oppmerksomhet rundt tematikken gjør at flere åpner for tanken på at det ligger noe mer enn godt vennskap bak. Så synlighet får den ironiske konsekvensen at den gjør det vanskeligere å leve slik man har gjort før. Det blir vanskeligere å være skjult, for de som ønsker det. Problemene begynner i det man krever anerkjennelse eller synlighet. For det er motstanden mot en homofil «identitet» som er sterk, fordi den kobles sånn opp mot kjønnsidentitet. Å hevde en homofil identitet truer den sosiale orden og de strenge kjønnsrollene. Når det kommer til selve de seksuelle handlingene regjerer mer en «don´t show, don´t tell» mentalitet.I morgen: L- for Lesbeklubb