Romain skal dø

Romain er knapt 30 år, men en dag får han vite av legen sin at han har tre måneder igjen å leve. I filmen «Ennå er det tid», som har premiere i dag 8. september, forteller regissøren François Ozon, om en ung homse som går døden i møte. Motefotografen Romain som spilles av Melvil Poupaud, lever et hektisk og hedonistisk liv der det meste dreier seg om å være på rett sted til rett tid. Når legen forteller ham at han har en ondartet svulst i hodet, og at han har tre måneder igjen å leve – maks –, slynges Romain formelig ut av likevekt. Etter det første voldsomme sjokket, bestemmer Romain seg for å leve sine siste uker i full bevissthet uten å forsøke å døyve livssmerten eller å utsette døden med nytteløs behandling. Men ifølge Ozon er Romain ingen helt. – Han har en relativt egosentrisk, delvis ondskapsfull karakter. Han bestemmer seg for ikke å fortelle sine nærmeste om sin situasjon, og å la dem være helt uforberedt, noe som betyr at de vil lide desto mer ved hans død. Men hvorfor ikke? Hvorfor skulle ikke Romain ha rett til å velge selv hvordan han vil dø, spør Ozon som har blitt sammenlignet med den spanske regissøren Pedro Almadovar når det gjelder hangen til melodramaer. Ufyselig oppførsel «Ennå er det tid», er del to av den franske regissørens triologi om sorg som begynte med «Under the Sand» som handler om å det å takle tapet av et menneske man elsker. – «Time to Leave» handler om å takle sin egen død og den tredje, som jeg kanskje kommer til å lage en gang, skal handle om å miste et barn. Jeg vil under huden på figurene mine. Jeg er interessert i deres indre historie og i hva som foregår i et menneske når det kastes ut av balanse, forteller François Ozon til Blikk. Den eneste som får vite om Romains sykdom er bestemora som spilles av den kjente skuespilleren og homodivaen Jeanne Moreau. Resten av familien, venner og også kjæresten Sasha, blir avspist med avvisning og ufyselig oppførsel. Slik skyver Frankrikes kultregissør som tidligere har laget filmene «Femmes», «Swimming pool» og «5x2», hovedpersonen Romain ut i en ekstrem posisjon for så å se hva dette gjør med han som menneske. Et besynderlig ønske – Å møte døden er å se seg selv som barn, sier Ozon. Det gjør også Romain. I små bilder, blikk, minner, ser han seg selv, bokstavelig talt, som barn i speilet. Hans søken etter den lille gutten han en gang var er kanskje noe av hans beveggrunn også i det tilfeldige, men vesentlige møtet med serveringsdamen, Jany, på en fastfoodrestaurant. Hennes besynderlige ønske om å få hjelp fra han til å føde et barn, får vidtrekkende konsekvenser for Romain, utover hans egen død. For Romain kunne ha valgt å kaste seg ut i en rasende nytelsestripp for å vri de siste dråpene ut av livet, men i stedet begir han seg ut på en langsom, emosjonell reise. I sine møter med foreldrene, søsteren og kjæresten, Sasha, overrasker han nesten med sine provokasjoner i stedet for å søke nærhet og forsoning med menneskene rundt seg. – Det er ikke dem han vil skape fred med. Det er seg selv, forklarer Ozon. «Ennå er det tid» har premiere på norske kinoer fredag 8. september.