25. juni
– Terroren har rammet det skeive livet
Tidligere leder for Oslo Pride, Inger Kristin Haugsevje vitnet i Oslo tingrett i dag. – Den helgen skjønte det norske samfunnet at det finnes en bakside av paraden, som inneholder hat, terror, trusler, hets og utenforskap, sier Haugsevje til Blikk.
Inger Kristin Haugsevje trådte inn som leder i Oslo Prides planleggingsfase for 2022, og festivalen gikk av stabelen med både Pride Square på Youngstorget, Pride Park i Spikersuppa, og ikke minst med mottagelse i Oslo Rådhus da regjeringen og Oslo kommune inviterte til en festaften torsdag 24. juni, i anledning Skeivt kulturår.
Alt lå til rette for en flott parade lørdag 25. juni, men natt til lørdag falt skuddene utenfor London pub og Per på hjørnet i Oslo sentrum. Både parade, Pride Park og alle skeive arrangement ble avlyst.
I dag vitnet den tidligere Oslo Pride-lederen i Oslo tinghus i rettssaken mot terroristen Zaniar Matapour. Haugsevje vitnet om natta til 25. juni, men også om hva terroren gjorde mot det skeive miljøet.
Som leder for Oslo Pride ble Haugsevje stående med ansvaret, som handlet om avlysing av alle arrangementer, inkludert paraden. Til tross for at det var et pålegg fra politimyndighetene.
– Den helgen forsøkte det norske samfunnet å forstå hvem vi skeive er. De trodde de visste hva paraden handlet om. At det er glitter, fest og barnevennlig. Men så skjønte de at det også er en politisk markering. At det finnes en bakside av paraden, som inneholder hat, terror, trusler, hets og utenforskap.
– Det er mange venner der ute
– Hvem tok vare på deg i den situasjonen du sto i lørdag 25. juni?
– Natta til 25. juni var det så mange mennesker som sendte meldinger og e-poster. Folk jeg kjenner. Folk jeg ikke kjenner. Folk i viktige posisjoner i samfunnet. De ga meg gode råd, og en omsorg jeg er veldig takknemlig for i dag. Hadde jeg ikke opplevd det, hadde jeg nok ikke klart å stå i det. Det var fint å kjenne på. Det er mange venner der ute, sier Haugsevje og forteller at hun ikke følte seg alene den natta.
– Det var mange som spurte hva vi skeive trengte. Hva de kunne bidra med. Da forstod jeg at jeg hadde en posisjon hvor jeg kunne bidra med noe.
Tror ikke på han
Matapour har under hele rettssaken sittet lengst mulig unna vitnene, og har knapt verdiget dem et blikk. Under rettssaken i dag, da Haugsevje sto i vitneboksen, satt han også vendt bort.
– Jeg hadde ikke øyekontakt med terroristen da jeg vitnet. Men da nåværende Oslo Pride-leder, Dan Bjørke, inntok vitneboksen, fikk jeg øyekontakt med Matapour, og jeg stirret han direkte i øynene. Han stirret hardt tilbake, forteller Haugsevje.
– Det ligger et hat i de øynene. Men samtidig tror jeg ikke han er så sterk i troen sin. Det virket på meg som om han skulle vise meg at han er like hatefull som da han utførte terroren. Men jeg tror ikke på han. Han ser ut som en stor og skummel mann, men egentlig er han en usikker liten mann. Han hadde lyst å fortelle meg med øynene sine at han hater meg. Men jeg tror ikke på han.
– Må vi lære opp politiet?
Fornærmede i terrorsaken har nå har økt til 271 personer. Det var minst 530 personer i området. Politiet omtaler 271, de fornærmede, som et «dynamisk» tall som kan endre seg, etter hvert som nye fornærmede tar kontakt med politiet.
For Haugsevje er det uforståelig at ikke flere er innkalt som vitner.
– Jeg skulle gjerne hørt hvordan Skeiv Verdens medlemmer har det etter terroren. Det samme med Salams nettverk, Skeiv Ungdom, og ikke minst FRI, sier Haugsevje, som lurer på om politiet har fått med seg hvor mangfoldig den skeive bevegelsen er.
– Må vi lære opp politiet? Miljøet vårt er stort og mangfoldig, med ulike minoriteter. Denne terroren har rammet det skeive livet generelt. Noen arrangerer Pridefestivaler. Andre arrangerer trygge møteplasser, blant annet for skeive minoritetsgrupper. Hvordan har for eksempel skeive muslimer det nå? Og hvordan har unge skeive det nå? De som ikke har det panseret vi som er litt eldre har tilegnet oss over mange år? Unge som har vokst opp med foreldre som sier at regnbuer og enhjørninger er helt ok, men så skjer det terror som vi opplevde natt til 25. juni. Hvem taler deres sak nå? Når terroren rammer og splitter, ødelegger det demokratiet vårt, sier Inger Kristin Haugsevje til Blikk.
