Kvinnekampen trenger flere – ikke færre

«Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.». Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Kvinnetoget har hatt store problemer med inkludering.

Plus

Plus

To 8. mars tog i Oslo: – Transkamp berører kjernen i kvinnekampen

Hvert år hører vi om parolemøter der det er heftig strid om hvem som er innenfor, og hvem som er utenfor kvinnekampens rammer. Hvem skal vi kjempe for? Hvem lar vi være?

Dette bremser feminismebevegelsen, det hjelper oss ikke fremover.

I diskusjoner om feminisme ender man ofte opp ved et definisjonsspørsmål. Hva er feminisme? Hvem inkluderer den? Hvilke saker skal vi stå for?

Jeg skal på ingen måte hevde at dette er uviktige spørsmål. Enhver kamp må ha et mål. Likevel fungerer dette mot sin hensikt.

Saker man inkluderer er gjerne de klassiske. Vi må tette spriket i lønn og formue, sikre trygghet for kvinner og verne om kvinners rett til kroppslig autonomi. Sexarbeidere og dem som ikke er ciskvinner, faller ofte utenfor. Og her ligger problemet.

Meninger

– Dette er vår mulighet til å dokumentere samtiden

Feminisme er ingen nisje-sak

Feminisme er en kamp mot undertrykkende, patriarkalske strukturer. Mot urettferdig og urettmessig maktmisbruk. Feminisme er ingen nisje-sak, det er en stor ideologi som rommer andre, og overlapper med andre ideologier.

Den ene fellesnevneren er enighet om patriarkatet som en ødeleggende struktur, og et uttrykt ønske om å omstrukturere.

Da kan vi enten ta definisjonsmakten, ekskludere og kjekle innad om hvilken feminisme som er den rette, eller så kan man stå sammen og omfavne favorittbegrepet mitt: interseksjonalitet.

Meninger

– Ikke bruk skeive rettigheter til å mistenkeliggjøre innvandrere

Det å ekskludere transkvinner og sexarbeidere, blant andre, er korttenkt, og hyklersk.

Feminismens oppgave er ikke å definere og avgrense. Feminismens oppgave er ikke ideologisk kjekling feminister imellom.

Feminismen tjener ingenting på å ekskludere noen grupper. Vi tjener ingenting på definisjonsspørsmål når de leder til utestengelse. Det er det patriarkatet som gjør. 

Splittelse, mistillit og mistenkeliggjøring innad i bevegelsen er akkurat det patriarkalske strukturer trenger. Da er vi for distraherte til å stå sammen.

Samfunnet florerer av debatter om hvorvidt feminismen har gått for langt, eller ikke langt nok. Da bør vi, som feminister, kunne enes om å gå sammen.