Meninger
Et verdig minnesmerke for ofrene for hiv/aids
– Vi ønsker det velkommen at Oslo får en arbeidsgruppe som sammen med berørte kan finne et sted hvor vi kan minnes og hvor vi kan samles, skriver Vegard Rødseth Tokheim (H) og Eili Vigestad Berge (V).
Det er rundt 630 liv som ble tapt i Norge av den grusomme sykdommen Aids.
Mange av dem døde da holdninger til homofile var annerledes enn i dag. Det førte for mange til en ekstrabelastning i sorgen til dem som mistet sine livs store kjærlighet eller sine aller beste venner.
Mange har rett og slett ikke hatt en gravsten å gå til. Dessverre.
Byrådet i Oslo ønsker å gjøre noe med dette. En arbeidsgruppe er satt ned for å finne et egnet sted og form for et minnesmerke.
Det er ikke bare Oslo som i nyere tid har sørget for et minnesmerke for ofrene for AIDS og dem som lever med HIV. Paris har eksempelvis et minnesmerke i parken La Villette med verket "L´Artère, jardin des dessins" som et sted å minnes og opplyses om den stadig pågående hiv/aids-epidemien i verden.
I Norge i dag er hiv en medisinsk kronisk sykdom og dem som er smittet kan leve med sykdommen uten å smitte andre takket være medisinske fremskritt.
I tillegg ble PrEP-medisin innført som sørger for at risikoutsatte grupper ikke kan smittes.
Dette er positivt for alle som lever i dagens Norge. Det betyr ikke at nye tilfeller av hiv-smitte ikke lenger forekommer. Noen blir smittet i utlandet og andre blir smittet her hjemme.
De aller fleste nysmittede i Norge kommer fra Ukraina. Disse bærer med seg en annen historie enn det bildet mange gjerne har fra den norske eller skandinaviske hiv/aids -epidemien.
Det er positivt at vi har medisinske fremskritt og at dette kan gjøre hiv-smitte til en sagablott internasjonalt, men vi skal ikke glemme den sorg, smerte og historie som vi bærer med oss sammen.
Som folkevalgte for Høyre og Venstre ønsker vi det velkomment at Oslo får en arbeidsgruppe som sammen med berørte kan finne et sted hvor vi kan minnes og hvor vi kan samles.
Ingen bør oppleve at deres tårer må tørkes med hansker, men vi kan bygge et sted hvor vi holder hendene sammen.