Konverteringsterapi

KrF stemmer nei

KrF har landet på å stemme mot lovforslaget mot konverteringsterapi.

«Det er fortsatt ikke klart hva og hvem som rammes», sier KrF-leder Olaug Bollestad om lovforslaget mot konverteringsterapi som vedtas i Stortinget 7. desember.
«Det er fortsatt ikke klart hva og hvem som rammes», sier KrF-leder Olaug Bollestad om lovforslaget mot konverteringsterapi som vedtas i Stortinget 7. desember.
Publisert

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Rødt og Venstre stiller seg alle bak forslaget om et forbud mot konverteringsterapi. Loven blir vedtatt i Stortinget torsdag 7. desember.

KrF har landet på å stemme mot lovforslaget.

«Forslaget griper inn i foreldreretten, ytringsfriheten og trosfriheten. Dette ligner et land jeg ikke vil leve i», sier KrF-leder Olaug Bollestad til Dagen.

Hun understreker overfor Dagen at «ingen skal oppleve å bli tvunget til å være noe de ikke er», men at lovforslaget som foreligger griper for langt inn i grunnleggende menneskerettigheter. Men hun peker på uklarheter i lovforslaget.

«Det er fortsatt ikke klart hva og hvem som rammes.»

For Bollestad er hensynet til dem som selv ønsker hjelp til å leve med «uønskede følelser» tungtveiende.

«Voksne mennesker med samtykkekompetanse må få gå til veiledning hvis de ønsker det. Det skal de kunne gjøre uten å være redd for å sette en veileder i strafferettslig fare.»

Et reelt forbud

Etter mange omkamper er den historiske lovendringen på trappene.

– Nå er vi her. Jeg synes det er emosjonelt, av mange grunner. For det første, dette kom ikke av seg selv. Det har vært mange harde runder. Jeg er veldig glad jeg kunne legge fram et grundig og gjennomarbeidet lovforslag som er et reelt forbud, sa Anette Trettebergstuen (Ap), til Blikk i slutten av november.

I lovproposisjonen står det eksplisitt at å uttale seg om sin religiøse overbevisning og sin holdning til seksual- og samlivsmoral, rene meningsytringer og ordinær forkynnelse ikke vil rammes av forbudet. Det samme gjelder sitering av religionshellige skrifter.

Forbudet rokker ikke ved folks rett til å tro på eller mene det de vil. Og man kan fremdeles ha en samtale med en forstander, prest eller imam om usikkerhet knyttet til seksuell orientering.

Det loven vil få bukt med er aktive og invaderende handlinger. Det som blir forbudt, er å krenke noen ved å utføre systematiske og planmessige handlinger med mål om å få en person til å slutte å være eller leve som homofil eller transperson.

Roser den skeive bevegelsen

Leder av familie og kulturkomiteen Grunde Almeland (V) er særlig fornøyd med det brede politiske flertallet som stiller seg bak loven.

– Det betyr at loven vil stå seg over tid, og sikrer en reel beskyttelse, sa Almeland til Blikk i slutten av november.

Et mindre robust flertall kunne gjort forbudet svakere i møte med eventuelle regjeringsskifter. 

– Men nå vil ikke beskyttelsen kunne forsvinne igjen om kort tid. 

Han roser også den skeive bevegelsen for forarbeidet til at loven nå kan vedtas i Stortinget 7. desember.

– Det er en gledens dag. Vi kan si at det kanskje har tatt for lang tid, men den tiden har også gjort at vi har fått en lov som står sterkere. Lovteksten gir en bred og god beskyttelse. Det er en lov som det er mulig å håndheve. 

Frp er ikke fornøyd

Frp vil helst sende hele lovforslaget tilbake til regjeringen.

«Frp har gått grundig gjennom saken og høringssvarene. Frp støtter intensjonen i loven, men vi har derimot merket oss at flere tunge høringsinstanser, herunder Riksadvokaten, har store betenkeligheter med den juridiske holdbarheten i dette lovforslaget», sier stortingsrepresentant Hans Andreas Limi i Frp til Dagsavisen.

I sin innstilling går Frp inn for å legge til et forbehold om at forbudet ikke skal gjelde folk som er myndige og har gitt samtykke. Frp vil også ha et punkt om at foreldre og foresatte kan samtykke til å «innhente råd og veiledning for sine barn».

«Vi har gjennom komitébehandlingen forsøkt å komme med forslag til forbedringer, derav forslagene som nå ligger i innstillingen. Vi mener likevel etter en totalvurdering at det beste er at regjeringen får saken tilbake for ytterligere bearbeiding», sier Limi.

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS