Meninger

– Vi må finne en arbeidsgiver som er raus nok til å ansette en som deg

Kun ett av 200 innlegg på LO Kongressen handlet om skeive. Det var mitt innlegg om transfolks rettigheter i arbeidslivet, skriver leder av Familie- og likestillingspolitisk utvalg i LO Vestland.

Espen Berntsen taler på LO kongressen
Publisert

Dette er en gjengivelse av innlegg holdt på LO Kongressen i Oslo tirsdag 6. mai. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit

«Kjære kamerater.

Jeg representerer HK, men jeg er også leder av Familie- og likestillingspolitisk utvalg i LO Vestland.

Mitt innlegg vi handle om likestilling, inkludering og mangfold, og en av våre mest marginaliserte grupper: transpersoner.

Det er vanskelig å anslå hvor mange transpersoner vi har i Norge, men basert på undersøkelser fra andre land kan vi tro at det er ca. 0,5 prosent. 

Altså ca 28.000 mennesker. Litt under halvparten av hvor mange tillitsvalgte det er i LO - og de er langt mindre ressurssterke - grunnet dårligere økonomi, elendig helsehjelp, dårligere boforhold, trange normer, stigma og diskriminering.

Slik verden ser ut nå, ser ikke fremtidsutsiktene for transfolk noe særlig lysere ut. 

I USA vil man kun ta hensyn til hva fødselsattesten sier når pass skal fornyes. Ikke utseende, stemme, kjønnsuttrykk eller hva man selv faktisk føler. 

I Europa: Manglende tilgang på helsehjelp og lite diskrimineringsvern. 

Her hjemme: KrF som vil nekte oss å flagge med regnbueflagget på skoler. Og Subjekt og andre ytre høyre blogger som nører opp under hat i ytringsfrihetens navn.

Det er kjent at inngangen til arbeidslivet er smalere for transpersoner. Ikke bare pga arbeidsgiveres fordommer og frykt for det ukjente. 

Også i «systemet» og møte med NAV ser vi dette: HK-medlem og transkvinne Karoline har i møte med rådgivere opplevde følgende uttalelser:

«Vi må finne en arbeidsgiver som er raus nok til å ansette en som deg».

Og: «Jeg har fått en som er dømt for knivdrap i jobb, så jeg skal nok klare å ordne jobb til deg også.» 

Å være trans kan altså sammenlignes med knivdrap.

Vi må gjøre vår del. I skolene. I NAV. I opplæring av tillitsvalgte. I forhandlinger. I valgkomiteer. 

Transfolk kan brøle så høyt de bare vil, men tallene er ikke på deres side. De er 28000, men vi er 1 million! 

Majoritetssamfunnet har alltid vanskelig for å høre på en minoritet som står alene. La oss være gode allierte.

Juni kommer, vi skal feire Pride og hatet vil flomme over i sosiale medier. 

La oss vise at vi mener alvor når vi sier at alle skal med, og at minoriteter skal ha samme muligheter som majoriteten.

Og hva får vi da igjen? Fra et samfunn med plass til alle?

Det finnes ikke grenser for hvor ressurssterke, innsiktsfulle, kompetente og dyktige folk kan bli: som arbeidstakere, tillitsvalgte, frivillige og som mennesker, når en ikke lenger må oppholde seg i trange og innestengte skap, der det er null rom for å utfolde og utvikle seg.

Ingen er fri før alle er fri - og da inkluderer jeg palestinere. Boikott Israel!

Takk.»

Powered by Labrador CMS