Meninger
– Filmen «All of Us Strangers» bør være pensum i skolen
Som lærerstudent mener jeg det er vår plikt å sørge for at skolen er et trygt sted. Ikke bare fysisk, men også psykisk og sosialt, skriver Elle Nora Løken.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Jeg så filmen «All of Us Strangers» for noen dager siden, og satt igjen med en klump i halsen da rulleteksten rullet over skjermen.
Filmen er et lavmælt, men dypt kraftfullt portrett av ensomhet, kjærlighet og den smertefulle prosessen med å våge å være seg selv.
I sentrum står Adam, en mann som forsøker å forsone seg med sin fortid, sine døde foreldre og sin skeive identitet.
Filmen er ikke bare en kjærlighetshistorie, den er også en fortelling om hva det vil si å leve i en verden som aldri helt har gitt rom for den du er.
«All of Us Strangers» burde være pensum i videregående skole. Den åpner opp for vanskelige samtaler om identitet, utenforskap, psykisk helse og kjærlighet.
Det er nettopp slike kunstneriske uttrykk vi trenger mer av i skolen: de som treffer hjertet, ikke bare hodet.
Filmens budskap gjør det enda mer provoserende og skuffende å høre at KrF etter innspill fra ungdomspartiet KrFU krever at prideflagget skal fjernes fra skoler.
I et intervju med NRK tidligere denne måneden sa KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland at «Prideflagget skaper splittelse og har ingen plass i skolen».
Men det er ikke flagget som splitter. Det er fraværet av inkludering som gjør det.
Som lærerstudent mener jeg det er vår plikt å sørge for at skolen er et trygt sted. Ikke bare fysisk, men også psykisk og sosialt.
Prideflagget er ikke et politisk symbol, det er et pedagogisk og menneskelig signal: Du er velkommen her. Du er sett. Du er elsket. Og du trenger ikke skjule hvem du er for å få lære, vokse og være en del av fellesskapet.
Noen sier: «Hva med andre flagg? Er ikke de også viktige?»
Jo, selvfølgelig er de det.
Men det ene utelukker ikke det andre.
Prideflagget handler ikke om å løfte én gruppe på bekostning av andre. Det handler om å gjøre plass for de som altfor ofte har blitt skjøvet ut.
Det er ikke et flagg for de få, det er et flagg for alle som tror på kjærlighet, mangfold og menneskeverd.
Det er også derfor «All of Us Strangers» bør få plass i klasserommene våre. Fordi den viser hvordan det føles å vokse opp uten språk for den man er, og hvordan det preger et menneske langt inn i voksenlivet.
Hvis én elev – bare én – kan kjenne seg litt mindre alene etter å ha sett den filmen, da er det verdt det.
Og hvis én lærer kan bruke filmen som en inngang til en samtale om kjærlighet, sorg og identitet, da har vi kommet et lite steg nærmere den skolen vi trenger.
Jeg vil ha en skole som tør å vise prideflagget. En skole som tør å vise «All of Us Strangers».
Og en skole som tør å si at kjærlighet aldri splitter – den samler.
