I 2011 ble Beate Grimsrud den første forfatteren som noensinne er blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fra to land, både Norge og Sverige, for romanen En dåre fri. Grimsrud skriver alle bøkene sine både på norsk og svensk.

Innenfor utenforskapet

Beate Grimsrud (52) er litteraturens ”big bang” for de aparte.

Publisert Sist oppdatert

I romanen Evighetsbarna som utkom i fjor høst, skriver Beate Grimsrud om fire ­mennesker i førtiårene som bor i Stockholm. Fire mennesker som aldri helt har funnet den ledige stolen i samfunnets stollek, men som ­heller aldri har sluttet å lete. Anestesisyke­pleieren André lever sammen med katten ­Kassandra og blir venn med Tomas, som ikke helt vet hva han skal gjøre med andre ­mennesker. Siri reiser jorden rundt og blir ­innbilt gravid. Louise, Siris amerikanske ­venninne og elskerinne, har et blendende vakkert ansikt og en kropp full av arr etter selvskading. For disse fire menneskene er Stockholm en by å lengte seg bort fra.

– Mange tror at evighetsbarna er de, de andre, men det stemmer ikke. Evighetsbarna er oss alle. Når vi er unge er de fleste av oss opptatt av å smelte inn og gå i ett med mengden eller å skille oss ut. Etter hvert som vi blir eldre så ser vi også det ensomme, det selvstendige og det ganske spesielle menneske. Eller som ­forfatteren Gunnar Ekelöf sa det: Bunnen i deg er bunnen også i andre, sier Grimsrud, som har laget en bokfilm om Evighetsbarna som ligger ute på Youtube.

– Det var en som kontaktet meg etter å ha sett bokfilmen. Han stusset over at katten på filmen ikke var levende, for katten i boka, ­Kassandra, lever jo. Da måtte jeg forklare ham at det bare var et filmtriks, ler Grimsrud.

Samler inntrykk

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digital
1 måned

1,-

KJØP

Digital
12 måneder

699,-

KJØP

Digital + Magasin 12 måneder

798,-

KJØP

Powered by Labrador CMS