Meninger
LHBTQ+paraplyen er med oss hver dag
– Heterofil kjærlighet er godt representert i hverdagen. LHBTQ+ paraplyen er like naturlig, og er til stede året rundt, skriver Regine Folkman Rossnes.
Innlegget ble først publisert hos Øyposten. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Det har vært trist å lese igjennom kommentarfeltene til Øyposten i anledning Pride.
Nysgjerrigheten til å lese blusset opp, da jeg har sterk tilknytting til Rennesøy, Stavanger og flere av øyene rundt. Min far er fra disse traktene, og jeg føler meg heldig som fikk vokse opp med hytte på nettopp Rennesøy - mitt barndoms sommerparadis.
Det er kanskje ikke juni lenger, og flere regnbueflagg er pakket vekk.
Heterofil kjærlighet er godt representert i hverdagen. LHBTQ+ paraplyen er like naturlig, og er til stede året rundt.
Du kan ikke kaste et svart teppe på en person og si at vedkommende ikke eksisterer.
Som Kim Friele sa i sin tid «Hvis du har opplevd kjærlighet – vet du umiddelbart at den ikke er farlig». Derimot er det homofobi som er det farlige her.
To barndomsvenner på Rennesøy ble kastet ut hjemmefra før de hadde fylt atten. Grunnen? Moren håndterte ikke at den ene datteren er lesbisk.
I 2024 ble et homofilt par angrepet med kniv på Tjuvholmen i Oslo, hvor flere tenåringer stod bak angrepet. Ønsker man virkelig at dette skal forekomme i samfunnet? Hvor kom hatet fra? Har man glemt terrorangrepet i 2022?
Det er fullt mulig å være uenig med ting organisasjonen FRI står for. Men det er ikke de som står bak regnbueflagget. Det ble designet og skapt av den amerikanske kunstneren Gilbert Baker i 1978.
Mange mener det er for mye Pride, men dette dreier seg faktisk om elementære menneskerettigheter.
For eksempel finner man ikke nødvendigvis ut av legningen sin automatisk. Det kan ta tid.
Selv fant jeg først ut på videregående at jeg er bifil. For meg var dette svært overraskende, da jeg ikke hadde merket noe i oppveksten. Alle bøker, intervjuer og filmer hadde man forstått legningen sin fra tidlig alder. Men jeg kom til dette svaret ganske raskt – «Ok, så er jeg bifil.
Men dette er kjærlighet, det er noe positivt. Det finnes alt for mye hat i verden. Om jeg selv ender opp med å bli lykkelig, er dette viktigst».
I skolen har man en rekke obligatoriske fag. Det er mer skadelig for samfunnet dersom man ikke får lære om elementære menneskerettigheter og identitet.
Selv er jeg ateist, men jeg mener fremdeles at man bør ha religionsundervisning i skolen.
Vi skal tross alt dele samme klode sammen, og må lære ulike perspektiver. Det samme gjelder innenfor LHBTQ+paraplyen.
Det finnes ingen mal over hva som er riktig skeiv og ikke.
